Bare siden asylankomstene begynte å gå i været i sommer, har man i Midt-Norge på 11 steder tatt imot rundt 1800 asylsøkere på akuttmottaksplasser. Det er også vedtatt etablert ni nye asylmottak med totalt rundt 1050 plasser.

I så å si alle midtnorske kommuner foregår det nå sonderinger fra private aktører. I forrige uke gikk det også ut et brev fra UDI til norske kommuner der de oppfordres til selv å drive mottak.

Fremover fortsetter presset å øke: I Midt-Norge er det utlyst ytterligere 4000 til 6000 ordinære asylmottaksplasser. I Norge lever nå godt over 30 000 asylsøkere i mottak. Neste år planlegges det for 100 000 nye mottaksplasser.

Skaper problemer

Mye går bra, og mange kommuner får også mye ros for at de stiller opp i en ekstraordinær situasjon. Men ikke alle etableringene går helt smertefritt for seg.

Her er fire eksempler på ulike problemer som har oppstått:

I ordkrig: Ordfører Ole L. Haugen på Hitra er lite tilfreds med måten Norsk mottaksdrift har gått frem på nå før mottaket åpner her 1. desember.

Hitra: Asyloperatør anklager ordfører for sjikane og maktmisbruk

Tonen mellom Hitra kommune og Norsk mottaksdrift er blitt så skarp at asyloperatøren har meldt saken til Fylkesmannen. Adresseavisen har allerede omtalt konflikten på Hitra, der kommunen føler seg overkjørt av UDI og Norsk mottaksdrift. 1. desember åpner et mottak med 140 beboere, noe kommunen mener det er altfor mange.

Nå har de havnet i ordkrig med operatøren i en lengre e-post-utveksling som Adresseavisen har fått innsyn i. Ordfører Ole L. Haugen (Ap) ønsker informasjon om økonomiske forhold.

- Det er bare business for dem. Lokalsamfunnet må ta støyten, har ordføreren uttalt.

Daglig leder i Norsk mottaksdrift, Per Erik Lykstad, skriver blant annet til ordføreren:

- Jeg har lenge reagert på din måte å arbeide på. (...) Vi er lei av å bli trakassert.

- Uprofesjonaliteten går på alle nivå i saken. Men særlig det jeg vil betegne for grove og usaklige uttalelser i media og kommunestyre. Vi er en lovlig etablert og nå ønsket virksomhet. Vi arbeider på oppdrag fra staten.

Lykstad skriver videre at hans engasjement for flyktninger startet på 1990-tallet da han var politisk engasjert.

- Jeg holdt 1. mai-taler om integrering og mangfold lenge før jeg begynte med asylmottak, skriver Lykstad.

Dette reagerer ordføreren på:

- Du får ha meg unnskyldt, men dette oppleves som uverdig. Dine nye opplysninger om din politiske fortid; det har, slik jeg ser det, ingen relevans i forhold til saken.

Slik fortsetter kommunikasjonen, og ordføreren skriver at formannskapet gir han «unison støtte».

Lykstad sier dette om e-postene:

- Ja, det er skarp en tone mellom meg og ordføreren. Jeg finner meg ikke i å bli sjikanert, kalt arrogant og sammenlignet med menneskesmuglere. Jeg har meldt saken til Fylkesmannen, sier Lykstad.

Det gjør han på bakgrunn av uttalelser i media og i kommunestyret, samt at han mener kommuneledelsen bedriver maktmisbruk ved angivelig å fortelle huseier at det er fånyttes å få omregulert mer boligmasse til asylmottak.

- Men du gir ikke innsyn i økonomien?

- Noen dokumenter er unntatt offentlighet, det må ordføreren respektere. Vi driver i et marked med konkurranse, sier Lykstad.

- Kommunen mener dere er dårlige med informasjon?

- Vår dialog med administrasjonen er veldig bra. Vi hadde en god tone under et møte i forrige uke, sier Lykstad.

Han sier kommunen fikk skriftlig informasjon før de la inn tilbud, at de har hatt et møte og telefonsamtaler og at kommunen har hatt mottak på samme sted nylig.

Ordføreren, på sin side, er fremdeles opprørt:

- Vi blir ignorert, de svarer ikke på våre spørsmål og bekymringer. Vi trenger avklaring på hva som blir våre oppgaver, sier Haugen.

Han tar det med stor ro at han er meldt til Fylkesmannen.

Rådmann Laila Eide Hjertø beskriver dialogen med operatøren som veldig mangelfull.

- Jeg føler at vi sitter her med svarteper. Det blir dyttet på oss å ta initiativ til møte med politi, næringsliv, naboer, frivilligheten, selv om det er deres ansvar, sier rådmannen.

- Norsk mottaksdrift må levere det de får betalt for. Frivilligheten og kommunen får ikke betalt for dette, vi har allerede mer enn nok, sier rådmannen.

Ved Hitra fjordhotel har også naboene klaget og satt advokat på saken.

På vent: Leksvik kommune vil ikke tillate asylmottak i regi av privat aktør på Leksvik hotell så lenge de selv vurderer å starte opp et eget, mindre mottak.

Leksvik: Hindrer privat aktør - vurderer selv å drive asylmottak

Planutvalget i Leksvik har foreløpig ikke gitt bruksendring for å gjøre Leksvik hotell om til asylmottak for 50 mindreårige.

- Saken ble utsatt. Vi har landet på at vi heller vil utrede muligheten for et kommunalt mottak, blant annet fordi UDI har oppfordret kommuner til dette. Vi har også fått signaler fra Flyktninghelsetjenesten om at det blir for krevende med 50 beboere. 20 er håndterbart, sier ordfører Steinar Saghaug (H).

Det var bare én som stemte for å gi bruksendring: Det var ordføreren selv.

- Jeg syntes egentlig at saken var grei, men jeg har stor respekt for at noen har en annen mening, sier Høyre-politikeren.

Nå må han pent finne seg i at saken settes på vent.

- Jeg vil understreke at alle er positive til å finne en løsning. Vi skal ta vår del av dugnaden.

Han sier de har fått inn én naboklage, men at hans inntrykk er at befolkningen er positiv.

IOC Eiendom, som eier hotellet, har klaget på kommunens håndtering av saken. Planutvalget besluttet imidlertid at det ikke er klagerett. Men hvis kommunen ikke klarer å stable noe eget på bena, så vil de gå tilbake til IOC Eiendom, sier ordfører.

- Hva er det største dilemmaet i denne saken?

- Vi må absolutt bidra. Det ligger i bunn. Samtidig er det en økonomisk utfordring. Det kommunale hjelpeapparatet belastes, og vi har ikke særlig god økonomi, sier ordføreren.

Karl-Johan Kopreitan i IOC Eiendom synes det var «overraskende» at deres søknad ikke ble realitetsbehandlet.

- Vi tok utgangspunkt i et brev fra ordføren som var grunnleggende positiv til etablering. På bakgrunn av det, så søkte vi. Så blir vi altså møtt med dette utsettelsesvedtaket, sier Kopreitan.

Han vil ikke forskuttere hva de vil gjøre dersom kommunene sier nei.

- Da vi først ble kontaktet av Hero, var vi tydelige på at hvis vi skulle legge til rette for denne typen virksomhet, så måtte det være positiv oppslutning fra administrasjon og politikere. Hvis dette endrer seg, så vil vi vurdere planene, sier Kopreitan.

Heros regionsjef for mottak for enslige mindreårige Mette Grude avventer situasjonen.

Brakkeplaner: Foreløpig står de innkjøpte brakkene lagret på en tomt ved jernbanestasjonen i Stjørdal. Håpet til Hero er at de skal tas i bruk så fort som mulig.

Stjørdal: Mangler boliger – trekker seg fra avtale

1. desember skulle det åpenet et mottak på Stjørdal. Mangel på husrom og forsikring gjør at Hero foreløpig har trukket seg fra avtalen om 150 desentraliserte plasser.

- Vi klarer ikke å levere som vi har tenkt. Det popper opp så mange mottak her og der nå, så det er veldig press. Det er først og fremst tekniske ting som ikke er på plass. Ting tar tid, sier Shahriar Jalili i Hero.

Han er til daglig leder ved Trondheim mottakssenter på Sandmoen, men på grunn av den ekstraordinære situasjonen, hjelper han nå til med å stable det nye mottaket i Stjørdal på bena. Problemet så langt har blant annet vært å få tak i mange nok boligenheter. Nå ser Hero også for seg å bruke brakker satt opp på et foreløpig uavklart sted i byen, i kombinasjon med desentraliserte leiligheter.

Hero jobber også med å få på plass de nødvendige forsikringene:

- Forsikringsbransjen kommer med en del krav som vi synes er urimelige. Vi jobber med denne saken også, og vi må bli enige om det, sier han.

Han mener det er realistisk å komme i mål med mottaket på Stjørdal i løpet av første halvår 2016, men han vil ikke forskuttere noe.

- Vi prøver å få det til så fort som mulig, selvfølgelig. Kommunen har vært veldig imøtekommende, så det er vi glade for, sier han.

11. desember er neste anbudsfrist fra UDI, og i så fall blir det oppstart i midten av januar. Det er uklart om de vil klare dette.

Foreløpig står de innkjøpte brakkene lagret på en tomt ved jernbanestasjonen. Ordfører Ivar Vigdenes (Sp) sier kommunen er i dialog med brakkeeierne om hva som er den beste plasseringen.

- Vi har ikke konkludert på hvor det er best å plassere brakkene, men vi ser det som en fordel at man får til en slik mer samlet løsning enn boliger spredt rundt over hele byen, sier Vigdenes.

Får nei: Politikerne i bygningsrådet har igjen sagt nei til Heros søknad om dispensasjon for å opprette asylmottak her.

Oppdal: Vil ikke gi brukstillatelse i hyttefelt

Politikerne i Oppdal nekter å åpne for drift av asylmottak ved ved skiheis- og hytteområdet i Stølen.

Tidligere denne uka sa bygningsrådet igjen nei til Heros søknad om dispensasjon for å opprette asylmottak for enslige mindreårige i Oppdal alpintun. Politikerne ba istedet rådmannen utrede kommunal mottaksdrift. Det samme gjør varaordfører i Oppdal, Ingvill Dalseg (H), som i en interpellasjon til ordføreren ber om utredening av hvilke muligheter Oppdal har for å etablere og drifte et mottak, akuttinnkvartering eller mottak for enslige mindreårige.

- Jeg er veldig glad for at interpellasjonen kommer. Det er viktig at kommunen kommer på banen, og jeg ønsker at kommunen skal sette i gang et utredninsgarbeid på hva som er mulig å gjøre i Oppdal. Det er viktig at vi tar styringen på hvordan etableringen skjer, og at vi ikke bare er prisgitt andre aktører. Nå håper jeg at kommunestyret vil støtte et slikt utredningsarbeid, sier ordfører Kirsti Welander (Ap).

Det vil kommunestyret trolig gjøre.

- Hvorfor kan ikke Hero få drifte et midlertidig mottak i Stølen?

- I Oppdal alpintun bør det skje næringsutvikling. Mitt ønske er at Norlandia setter i gang det rennoveringsarbeidet og arbeidet med å selge ut fritidsleilighetene i alpintunet som er avtalt. I Stølen er det om mange aktører som ønsker en næringsutvikling i dette området.

Hero er skuffet over kommunens avslag, og vil klage på det, ifølge lokalavisa Opp.

- Hvilke andre steder kan et asylmottak være aktuelt?

- Vi har flere muligheter uten at jeg kan si noe konkret om det nå, sier Welander, som har gode erfaringer med de over 180 akuttplassene ved Oppdal Turisthotell.

- Men vi ser er at UDIs planer for akkuttinnkvartering ikke samsvarer med realitetene. Asylsøkerne og flyktningene som kommer blir på mottaket lengre enn forespeilet. Å ha et akuttmottak betyr i praksis flere oppgaver enn hva som ble forespeilet. Men det har gått bra her i Oppdal.

Les også: Ny undersøkelse: Flest positive til asylmottak