1. Frivillige kutt: I forkant av klimatoppmøtet i Paris har landene meldt inn frivillige, nasjonale utslippskutt. Den samlede klimaverdien av utslippskuttene som er meldt inn er beregnet å gi en global temperaturøkning på fra 2,7 til 3,6 grader celsius, som er langt over den magiske grensen på to grader. Den avtalen som forventes fra Paris-møtet vil være bygd opp rundt de forpliktelsene hvert land har påtatt seg.

LES OGSÅ: Demonstranter arrestert i Paris

LES OGSÅ: Dette forhandler de om

2. Avtaleutkast: I Bonn for noen uker siden ble det satt sammen et dokument på 53 sider som forberedelse til forhandlingene i Paris. Dokumentet beskrives av Norges forhandlere som at det ikke er et avtaleutkast, men en samling krav.

3. De vanskelige punktene: I tillegg til hvert enkelt lands forpliktelse til utslippskutt, er det særlig tre punkter som vil bli vanskelig under forhandlingene: Skillet mellom industriland og utviklingsland, hvor mye de rike landene skal betale de fattige for deres klimaskifte og om det skal være en ordning der land som er særlig sårbare for klimaendringer kan kreve erstatning. I tillegg blir det tautrekking om en global klimaavtale skal være juridisk bindende, om det skal være en ordning for forsterkning av utslippskutt og om hvordan kutt skal rapporteres.

LES OGSÅ: Hjemmeside for klimatoppmøtet

4. Start 30. november: Klimatoppmøtet starter mandag 30. november med taler fra om lag 130 stats- og regjeringssjefer. Forhandlerne tyvstartet søndag. Møtet skal etter planen avsluttes fredag 11. desember. Møtet arrangeres av FN.

5. Klimatoppmøtet har to faser: Fase 1 er fra 30. november. til fredag 4. desember. Da skal en arbeidsgruppe sy sammen et avtaleutkast. I siste liten er den første fasen forlenget med en dag i forkant. Fase 2 er fra 4. til 11. desember. Kvelden den 11. desember er offisielt siste forhandlingsdag, men går det som tidligere klimatoppmøter, kan både natt til lørdag og hele lørdag gå med før det kommer en avklaring.

LES OGSÅ: Slik skal terror avverges under klimatoppmøtet

6. Folkelig preg: Parallelt med forhandlingene skjer det mye annet som har klima som forstavelse i Paris. Det skal arrangeres mange små og store konferanser og møter. På grunn av terrorfrykt er to store demonstrasjoner avlyst, den første skulle finne sted søndag 29. november. Til tross for terrorfaren er det ventet at titusenvis av klimainteresserte enkeltpersoner og representanter fra frivillige organisasjoner vil være i Paris under møtet.

7. Hva er COP? COP er forkortelse for Conference of the Parties. Uttrykket ble etablert ved det første klimatoppmøtet i Rio de Janeiro og brukes i FNs klimakonvensjon fra 1994. COP er et årlig møte for landene som har sluttet seg til konvensjonen, det vil si 194 nasjoner pluss EU. Møtet i Paris er det 21. i rekken av klimatoppmøter, og heter derfor COP 21.

LES OGSÅ: Her kan du lese om FNs klimakonvensjon

8. Hvor? COP 21 finner sted på et konferansesenter ved Le Bourget flyplass, 13 kilometer fra Paris sentrum.

9. Terrorfrykt: Sikkerheten er skjerpet etter terrorangrepene 13. november, men med unntak av to store demonstrasjoner, går andre arrangement som planlagt. 120000 soldater og politi skal ivareta sikkerheten i Frankrike under klimatoppmøtet. Av disse skal 2800 bevokte konferansesenteret.

10. Hvor mange: 147 stats- og regjeringssjefer har meldt sin tilstedeværelse under åpningsseremonien mandag. Det er ventet at 10000 offisielle representanter fra medlemslandene vil være til stede i Paris. I tillegg er det ventet deltagelse fra 14000 observatører fra miljøorganisasjoner og andre. Tre tusen journalister er akkreditert til møtet.

11. Norge i Paris: Den offisielle norske delegasjonen teller 70 personer, inkludert statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og klimaminister Tine Sundtoft. Forhandlingssjef er Aslak Brun i Klima- og miljødepartementet.

12. Hvis det ikke blir en avtale i Paris: Det er av mange lagt til grunn at møtet i Paris er siste mulighet til å få en global klimaavtale som forplikter alle verdens land, i regi av FN. Klimaproblemene går ikke over, selv om FN-forhandlingene ikke skulle føre frem. Uten en global avtale må utslippskutt baseres på ensidige forpliktelser for enkeltland og grupper av land, på bilaterale avtaler, på initiativ og tiltak avtalt mellom byer, bedrifter og sivilsamfunnet.