Nylig mottok han Landsforeningen for hjerte og lungesykes (LHLs) Kols-pris for fremragende forskning innen feltet.
– Det er alltid lett for oss friske å fortelle de som er syke hvordan de skal leve annerledes, sier Langhammer, som er professor og allmennlege ved Norges Teknisk Naturvitenskapelig Universitet i Trondheim og Høvdinggården Helsesenter i Steinkjer.
– Det kan fort bli moralsk fordømmende. På den ene siden gjør vi alt for at folk skal slutte å røyke. Samtidig må vi forstå at det ikke er like enkelt for alle å gjøre det. Media har greid å få frem at kols er en veldig farlig sykdom. Det stemmer for dem som har fått en alvorlig diagnose. Men de som har det i en mild utgave vil det hjelpe å bare slutte å røyke, da kan de ha det utmerket resten av livet. Og mange som blir tungpust kutter gjerne ut trening, men det er nettopp da det er viktig at en trener så en blir andpusten. Da trener du opp kondisjonen, og greier mer av de daglige oppgavene, sier legen.
Stigmatisering
Hovedårsaken til kols er først og fremst røyking, selv om enkelte også får sykdommen fra å ha vært utsatt for støv og gasser i forbindelse med arbeid.
– Når røykeandelen går ned vil også andelen med kols gå ned. Men det er en sykdom som utvikles over lang tid, og effektene vil komme lenge etterpå. 30–40 prosent av dem som røyker får kols. Dermed er det ganske mange røykere som ikke får det også. Det er interessant å se om det er genetiske sårbarheter hos enkelte som spiller inn på sykdomsutviklingen.
Langhammer ser at mange som fortsatt røyker føler seg stigmatiserte og mislykkede fordi de ikke greier å stumpe røyken.
– Det er et problem for helsemyndighetene. Vi når ikke de som egentlig trenger det. Den informasjonen som går ut leses stort sett av et sosioøkonomisk lag i befolkningen som holder seg orientert og er aktive i samfunnet. Spørsmålet er hvordan vi skal nå de gruppene, sier Langhammer.
Det lange løp
Han har vært tilknyttet Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i over 20 år. Det er i dag den mest komplette befolkningsundersøkelse om helse i Norge. Den omfatter alle innbyggere i en befolkning av ungdom og voksne i Nord-Trøndelag fylke som ble invitert til store tverrsnittsundersøkelser, første gang i 1984-86, i 1995–97 og i 2006 -2008. Nå planlegges den fjerde store undersøkelsen som vil bli gjennomført fra 2017.
– Det unike er at vi har kunnet følge personer over to-tre tiår, og ikke bare når det gjelder enkeltsykdommer, men også samspillet mellom ulike sykdommer. Dessverre er det ofte at de som har én sykdom også har andre sykdommer. Det er interessant å se på hva som gjør at enkelte får kols, sukkersyke, overvekt, og hjerte- og karsykdommer, mens andre slipper unna. Lungeprosjektet blir nok en gang en viktig bit av den nye undersøkelsen, sier 60-åringen, som har hatt en sentral tilknytning til alle HUNT-undersøkelsene med planlegging, gjennomføring og det vitenskapelige publikasjonsarbeidet av forskningsprosjektet i mer enn 20 år.
Snus og esigaretter
– Og etter alle disse årene med forskning, hva er ditt beste helseråd?
– Helsevesenet har ingen behandling som kommer i nærheten av effekten av å ikke røyke. Klarer du det har det mye mer å si for helsa enn noe av det vi som leger noensinne greier å gjøre med medikamenter og behandling. Og snus og esigaretter er ikke like farlig som tobakksrøyk, det vet vi. I et ideelt samfunn trenger man ingen stimuli. Men hvis noen føler at man må bruke noe er det i en helt annen divisjon enn røyking, både for dem selv og omgivelsene. Vi må være litt pragmatiske og forholde oss til at livet ikke er like enkelt for alle, sier Langhammer.
Damp er ikke tobakk! fastslår Lisbet Fjølstad i et Ordet fritt-innlegg i Adresseavisen nylig.