Stor uenighet om matsentral

– Det er mye mer overskuddsmat i Trondheim enn det er behov for. Det gjør at innsatsen må effektiviseres mest mulig, ved at matsentralen fremstår som en egen logistikkjede. Eksempelvis ved at en varebil henter den maten de har behov for hos faste kunder, og leverer til de organisasjonene som trenger det, sier Gjermund Stormoen i Alemona.

– At kostnadsnivået holdes nede er alfa omega for å lykkes, sier han.

Stormoen fikk i oppdrag av Trondheim kommune å utrede muligheten og behovet for en matsentral som fordeler overskuddsmat til ideelle organisasjoner. Nylig ble rapporten overlevert Trondheim kommune.

Trondheim kommune kartlegger behovet for matsentral

Matsentral-debatten: Ideelle organisasjoner og miljøorganisasjoner er uenige: er målet å mette alle munner, eller å redde all overskuddsmat?

Skepsis til matsentral

Ifølge Østfoldforskning kaster detaljhandelen, produsentene og grossistene omkring 140 000 tonn mat årlig i Norge. Maten er fullt spiselig, men kan ikke selges av butikkene lenger.

Stormoens rapport påpeker at det ikke er økonomisk grunnlag for et fast distribusjonslager for overskuddsmat i Trondheim, og at flere av dagens organisasjoner har uttrykt sterk skepsis til en slik matsentral.

– En slik modell krever et stort volum, og eksempelvis i USA må de gjøre det slik, der behovet for mat er større. I Trondheim må det etableres et apparat som følger etterspørselen, sier Stormoen.

50 – 300 tonn

Det er beregnet at det reelle behovet for redistribuert mat i Trondheim er på omtrent 150 tonn mat per år. Matbransjens matsvinn er beregnet til å være over 5000 tonn. Utredningen viser dermed at det er betydelige mengder overskuddsmat.

– Om vi regner med at 2 prosent av befolkningen trenger hjelp til mat, tilsvarende omtrent antall personer i Trondheim som mottar sosialhjelp, eller har nytte av det, og at de får 20 prosent av sitt matbehov dekket gjennom tilgang på overskuddsmat, er behovet omtrent 300 tonn per år. Erfaringen tilsier at det må betraktes som det maksimale, sier Stormoen.

Rapporten peker også på at Bjørn Eklo i mange år på egen hånd har samlet inn overskuddsmat fra matbransjen og gitt til virksomheter som deler ut mat til vanskeligstilte. Hans virksomhet er et viktig fundament for redistribusjon av mat i Trondheim.

Det anbefales at det legges til rette for en mobil matsentral i Trondheim med en kapasitet på inntil 50 tonn mat per år i oppstarten, og at man legger til rette for en organisk vekst etter som behovet eventuelt øker opp til 100–150 tonn per år.

– Virkelighetsfjern rapport

Det er ikke fattet et politisk vedtak om matsentralens fremtid, men Stormoens rapport ble nylig lagt frem på et møte arrangert av Trondheim humanitære forum, hvor ulike organisasjoner deltok. Der var også Bjørn Eklo.

– Den rapporten der kunne like gjerne vært lagt frem på en komikveld. Den er virkelighetsfjern, sier Eklo.

Han mener at et distribusjonslager er en selvfølge, med tilhørende datasystem der eksempelvis grossister legger inn type mat og mengde de skal levere. Deretter kan ideelle organisasjoner selv gå inn på systemet og lage en «handleliste», før de selv kommer og plukker sine varer, slik at sentralen slipper å ha flere ansatte.

– Nå åpner det seg en mulighet på piren, når et kommunalt lager med lasterampe blir tilgjengelig. Her bør kommunen kjenne sin besøkelsestid og stille lageret til disposisjon. Her kan grossister og varehandelen levere overskuddsmaten sin, sier Eklo.

Bjørn Eklo fikk audiens hos paven

Overskudd av overskuddet

– Hva med alt overskuddet av overskuddsmaten, som en slik sentral kan medføre?

– Det bør etableres et nasjonalt nettverk for videre distribusjon. Jeg leverer allerede tonnevis med mat til matsentralen i Oslo, Fattighuset og Evangeliesenteret, sier han.

Selv om spørsmålet om matsentral fremdeles er i det blå, er Eklo sikker i sin sak:

– Den kommer. Det er bare et spørsmål om tid.

Gjermund Stormoen har arbeidet med matsvinn og redistribusjon av mat i flere år og var daglig leder i Matsentralen Oslo de to første årene. Han har hatt kontakt med mange andre europeiske byer som har forskjellige varianter av matsentral, både som lager og hentetjeneste.

Stormoens anbefaling er at en matsentral etableres og drives som en selvstendig virksomhet organisert som en forening der alle interessenter kan være medlemmer.