Rådet fra flertallet av fagmiljøene er at NTNU fortsatt skal ha syv-åtte fakulteter.

Fusjonen kom som en stor, og for mange uønsket, overraskelse på de NTNU-ansatte. Nå sier et  flertall at de ønsker en faglig organisering stort sett etter dagens mønster. Høringsrunden er ikke over, men det er klart at seks av syv fakulteter ved gamle NTNU ønsker en bred modell med minst syv fakulteter.

Ingeniører går for fire

Det store unntaket er ingeniørmiljøene som ønsker seg en smal modell med fire fakulteter. Dette gjelder det store Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT)  ved gamle NTNU, teknologifakultetet ved tidligere Hist, to avdelinger ved tidligere Høgskolen i Gjøvik og to avdelinger ved tidligere Høgskolen i Ålesund. Styret ved Hist og flertallet av fagavdelingene ved i Ålesund ønsker imidlertid en bred modell.

Inndeling etter fag

Alle er enige om er at organiseringen må skje på grunnlag av fag, og ikke geografi. Satellittavdelingene i Ålesund og Gjøvik ønsker å knytte sine fagmiljøer til sine nærmeste «fagslektninger» ved NTNU i Trondheim. I praksis betyr det at dagens NTNU-fakulteter vil vokse kraftig i størrelse, særlig i antall studenter. De tre høyskolene har til sammen 15000 studenter og 1400 ansatte.

Det er særlig helsefagene og ingeniørfagene ved NTNU som får påfyll av nye studenter og ansatte. Alt peker mot at dagens Det medisinske fakultet vil bli til et svært mye større helsefakultet som samler helseprofesjonene. Om psykologi og sosialfagene skal inngå, er det imidlertid delte meninger om.

Nye fakulteter for økonomi og lærer?

Den største spenningen i fakultetskabalen ser ut til å bli om økonomifagene skal bli et eget fakultet og om lærerutdanningene samles i et utdanningsvitenskapelig fakultet. Det er også uvisst om Fakultet for arkitektur og billedkunst får fortsette som eget fakultet.

Økonomifagene ved NTNU og Hist har en historie for samarbeid og ønsker et fakultet for økonomi. På utsiden av universitetet er det et sterkt press fra næringslivet om å etablere et økonomifakultet. Ambisjonen er å konkurrere på linje med Norges Handelshøyskole i Bergen. På den annen side er det internt på Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse et sterkt ønske om å beholde økonomi sammen med de andre fagene.

De gamle Hist-miljøene ønsker seg også et fakultet for lærerutdanning. I motsetning til økonomifeltet, er det ikke noe sterkt press utenfor NTNU for etablere et fakultet for utdanningsvitenskap.

I den gamle NTNU-organisasjonen er usikkerheten størst for Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse som risikerer å miste både lærerutdanningen og sine økonomi- og ledelsesfag. I tillegg er psykologi en løs brikke. I dag er fakultetet NTNUs største i studenttall, men mister det økonomi, lærerutdanning og psykologi vil det stå svært svekket tilbake.

Neppe ny krig

Fristen for høringsrunden om fakultetsstruktur går ut 15. januar. 15. februar skal styret ved NTNU bestemme den fremtidige strukturen som skal tre i kraft fra 1. januar 2017. Det er liten grunn til å tro at styret kommer til å være dypt splittet slik det var da fusjonen ble presset gjennom med knappest mulig margin. Å tvinge gjennom en struktur som har stor motstand kan bli krevende.

- Dersom det blir en kjempeforandring når det gjelder fakulteter, må mange andre endringer legges på vent. Vi kan ikke gjøre alt samtidig, sa Øystein Risa, hovedtillitsvalgt for Tekna, da NTNU mandag markerte det nye universitetets første arbeidsdag.

Laget modeller: Prorektor Berit Kjeldstad har ledet arbeidet med å lage modeller for fremtidig organisering av det fusjonerte NTNU. Foto: OLE MARTIN WOLD