Mannen i 60-årene fra Trøndelag ble sist fredag pågrepet av politiet på en campingplass i Hokksund.
Han er siktet for grooming eller barnelokking, etter at han skal ha avtalt å møte det han trodde var ei 14-årig jente for å begå et seksuelt overgrep.
- Mann i 60-årene fra Trøndelag skulle møte 14-åring for seksuelt overgrep
I virkeligheten chattet han med Stig Kalsnes (24), som møtte trønderen og varslet politiet.
Kalsnes la også ut deler av chatten og et nakenbilde av siktede på Facebook.
- Jeg skrev Facebook-innlegget fordi jeg synes at naboene hans skal vite hvem han er, sier Kalsnes til Adresseavisen.
- Men er det riktig å sette en mann, som ikke er domfelt, i gapestokken på denne måten?
- Jeg synes det er helt greit. Det var kanskje litt dumt ikke å sensurere ansiktet hans, men jeg synes han var såpass drøy at jeg valgte å gjøre det sånn, sier Stig Kalsnes.
«Det er politiets oppgave å finne slike mennesker»
Kan være straffbart
Datatilsynet synes ikke dette er like greit.
- Det er uakseptabelt å bruke Facebook til privat vendetta. Mange vil lese innlegget og tenke at det har siktede bare godt av, men vil vi ha et samfunn der alle er egne detektiver? Du kan havne i straffansvar for å henge ut andre på denne måten, sier senior kommunikasjonsrådgiver Guro Skåltveit i Datatilsynet.
- Denne type publiseringer bør en være varsom med, sier også juridisk rådgiver i Datatilsynet Rannveig Bakke Tvedten.
Hun viser til at mistanke om at en person har begått en straffbar handling er sensitive personopplysninger, som den det gjelder har krav på vern for, spesielt før man er domfelt.
- Å legge ut bilde av den mistenkte innebærer en form for forhåndsdømming som kan få konsekvenser for vedkommendes rettssikkerhet. Man har også vern av eget bilde i lovgivningen. Å publisere en annens bilde krever som hovedregel samtykke fra den avbildede, med mindre man kan vise til at publiseringen har allmenn og aktuell interesse, sier Tvedten.
Jakter barnelokkere
Stig Kalsnes forteller at han opprettet den falske profilen, hvor han ga seg ut for å være ei 14-årig jente, på nettstedet Badoo.
- Jeg gjorde dette for å finne ut om grooming er like utbredt i Norge som i England.
24-åringen forteller at han har holdt på med sin jakt på barnelokkere i et par måneder.
Han skal ha laget to lignende falske profiler tidligere også, og slik oppnådd kontakt med to andre menn.
- Den ene av dem møtte jeg, den andre fikk jeg ikke møtt.
- Hvorfor gjør du dette?
- Hensikten er å få disse folkene pågrepet og straffet. Det er mange syke menn der ute. De legger ut nakenbilder og skriver mye seksuelt, selv om de chatter med mindreårige. Jeg oppfatter disse folkene som en trussel mot samfunnet, sier Kalsnes.
Han tenker ikke å gi seg med jakten på barnelokkerne.
- Jeg er ikke ferdig ennå. Det har gått såpass bra til nå at jeg ønsker å avsløre flere, sier Stig Kalsnes.
- Det er mange syke menn der ute
- Gapestokk
Datatilsynets Tvedten mener at identifisering av en mistenkt på sosiale medier fort kan fungere som en gapestokk eller tilleggsstraff.
- Dette er ikke i tråd med prinsipper om rettferdig rettergang. Her er det jo satt i gang en rettsprosess, og da blir det vanskelig å se at identifisering har et saklig formål.
- Han som har gjort dette mener disse personene er til skade for samfunnet, og at naboene bør få vite om dem?
- Jeg forstår tankegangen, at man ønsker å beskytte seg og sånn, men jeg tror ikke det fører til et bra samfunn om man sier at den type publisering er helt greit. Det å lage pedofilikart, som vi kan se i USA, sprer mer frykt og får også konsekvenser for pårørende og ofre. Det blir en form for privat rettsutøvelse som fort kan komme ut av kontroll. Det kan også gjøre reintegrering i samfunnet vanskelig etter soning.
- Kan den som har identifisert siktede på Facebook saksøkes for dette?
- Han kan absolutt risikere å bli saksøkt, men da må nok den som er eksponert i Facebook-innlegget gå til sak. Det er en erstatningshjemmel som sier at du kan ha krav på erstatning fra noen som har krenket ditt personvern, sier Tvedten.
- Ikke bli nettvenn med noen du ikke kjenner
Kan nå halve jordkloden
Facebook-innlegget som identifiserer den siktede trønderen er delt rundt 20 000 ganger.
- Det at et innlegg som dette sprer seg, er ikke overraskende. Innlegg som vekker følelser og gjør folk forbanna spres fort. Heksejakt har vi hatt til alle tider. Det er ikke spesielt for sosiale medier, sier Ida Aalen, som har skrevet bok om sosiale medier og er utdannet medieviter fra NTNU.
- Men heksejakten får vel andre former i de sosiale mediene?
- Den kan spre seg raskere, men mekanismen som driver heksejakten er den samme.
- Hvor vanlig er det at slike innlegg legges ut i sosiale medier?
- Det er første gang jeg får spørsmål om en sak som denne, men sladder har vært vanlig til alle tider, også før internett.
- Hvor langt kan et slikt Facebook-innlegg nå ut?
- I prinsippet kan det nå halve jordkloden på bare noen sekunder, men det er avhengig av innholdet i innlegget og nettverket til dem som deler det. Sterke følelser gjør at en melding spres fortere, mens vanskelig tematikk kan virke bremsende. Er innholdet slik at du ikke vil forbindes med det, eller at det ikke passer for alle dine følgere, så kan du la være å dele innlegget, sier Ida Aalen.
Overgrep mot barn på nettet øker
Ikke straffbart å lure
Grooming eller barnelokking er straffbart og straffes med bot eller fengsel i inntil ett år ifølge straffeloven § 306: Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep.
- Ifølge loven er det nok om det her kan påvises en forsøkshandling. Man trenger ikke å ha møtt barnet. Det er nok å ha avtalt et møte med et barn under 16 år med den hensikt å begå et seksuelt overgrep, for så å bevege seg i retning møtestedet, sier førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes ved Trøndelag statsadvokatembeter til Adresseavisen.
Han mener det er mulig å bli dømt for barnelokking, selv om det viser seg at man har snakket med en voksen som gir seg ut for å være et barn.
Temaet har vært oppe før. I 2011 var det en sak i Høyesterett, der ei mor tok over samtalen med en mann som hadde chattet med datteren. Høyesterett kom til at det var rett å dømme mannen for forsøk på å begå et seksuelt overgrep etter den såkalte grooming-bestemmelsen i loven.
- Slik jeg vurderer siktelsen mot mannen i 60-årene fra Trøndelag, så er også dette trolig et brudd på grooming-bestemmelsen.
- Er det lov å lure en barnelokker i fella ved å utgi seg for å være et mindreårig barn?
- Politiet kunne ikke gjort det. Da ville det vært en provokasjon. Det vil si å framprovosere en handling som ellers ikke ville skjedd.
- Men er det straffbart om en privatperson gjør det?
- Nei, det vurderer jeg ikke til å være straffbart, sier Soknes.
Den siktede trønderen ble pågrepet på en campingplass i Hokksund, men saken er nå overført til Trøndelag politidistrikt.
- Dette fordi det kan diskuteres om det straffbare forholdet har skjedd der møtet ble avtalt eller der de skulle møtes, og fordi siktede er bosatt her i Trøndelag, sier Bjørn K. Soknes.
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.