– Trondheim har en viktig betydning i samisk historie, som få er klar over. Jeg håper at byen kan bli farget av den samiske kulturen neste år, og at vi kan få mer gjensidig forståelse for hverandre og minske avstandene. Jeg vil at alle skal få være en del av jubileet. Vi skal synliggjøre mangfoldet i samisk språk og kultur, og bringe frem en nasjonal stolthet, sier Bransfjell, som er prosjektleder for Tråante 2017.

Arrangementet som starter i februar neste år, vil markeres på forskjellig vis gjennom året, og er en felles feiring av 100-årsjubileet for samefolkets første landsmøte i Trondheim som åpnet 6.februar i 1917. Bransfjell flyttet i fjor sommer fra Røros til Trondheim for å lede prosjektet hvor Sametinget, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune er tungt inne i hovedkomiteen. Ett folk fra fire land skal samles til en stor feiring som involverer både kultur, idrett, religion, utdanning, forskning, næring, naturressurser og politikk. Hun ønsker å skape en åpen og inkluderende fest, og håper at lag og organisasjoner, skoler og barnehager og enkeltpersoner engasjerer seg og deltar i feiringen på sin måte.

På internatskole

Bransfjell vokste opp i en reindriftsfamilie på Røros, som flyttet rundt i området Saanti-sitje (Essand), mellom Røros og Meråker. Nå er hun blitt «bysame» og trives i Ila, hvor hun bor sammen med datteren. Men hun tenker seg tilbake til Røros når jubileumsprosjektet er fullført. Hun vil at datteren skal få praktisere språket og få nærkontakt med kulturen hun selv vokste opp i, og tilbudet om barnehage med egen samisk avdeling lokker. Selv ble hun sendt på internatskole i Snåsa da hun var sju.

– Jeg ble tidlig selvstendig og jeg fikk en ny storfamilie med alle som var på skolen. Samtidig gjorde det nok at jeg ble enda mer bevisst på røttene mine, hvor jeg kom fra. Men du mister en del av hjertet ditt når du vokser opp sånn. De første årene er savnet stort, men du lærer deg å leve med det. Men savnet og de følelsene kommer tilbake når en blir eldre. Det handler om hverdagslivet, kontakten og nærheten til familien. På internatet ble vi på mange måter oppdratt av de andre ungene, og siden de fleste hadde samisk bakgrunn følte jeg at jeg levde i et majoritetssamfunn. Derfor var det et lite sjokk da jeg begynte på videregående i Trondheim etterpå. Etter årene i det samiske miljøet tok jeg for gitt at folk forsto hvem jeg var og hvor jeg kom fra, at jeg ikke trengte å forsvare identiteten min, familien og verdiene mine. Heldigvis er jeg en sterk person, men det var nok ikke sånn for alle jeg vokste opp med. Det er nok mye verre for en del av dem, sier Bransfjell, som hadde Snåsamannen, Joralf Gjerstad, som nærmeste nabo til skolen.

– Vi ungene hadde stor respekt for ham, minnes hun.

– Å sende våre barn til internatskole er et valg vi har tatt. Visst savner vi dem mens de er borte. Men de kommer hjem igjen, som regel hver helg, sier Anna Sparrok i denne reportasjen fra den samiske internatskolen i Snåsa som ble laget i mars i fjor.

Lever i to kulturer

Bransfjell er stolt av opphavet sitt. Storfamilien er viktig i den samiske kulturen og omtanken for naturen. Å få anerkjennelse for språket og kulturen er viktig, og det er desto sårere når storsamfunnet gjør inngripen i områder som samene har forvaltet i århundrer. Fremtidshåpet er at den samiske kulturen skal bli en mer naturlig del av det norske samfunnet.

– Hvorfor kan det ikke være samiske skilt på offentlige bygninger her i Trondheim - hvorfor må vi gjøre den avstanden så stor? Som politisk engasjert får jeg ofte høre at høre at vi er kravstore. Vi er jo norske og forstår norsk. Så hvorfor skal vi ta hensyn til det samiske språket? spør de. Men jeg lever i begge kulturene. Selvfølgelig er vi norske, men hvorfor skal ikke det samiske være en del av det norske, og omvendt? sier 33-åringen, som går en travel helg i møte med en rekke arrangementer i anledning samefolkets dag, lørdag 6. februar.

– Selve dagen er først og fremst viktig for samene, men det er også viktig at vi andre engasjerer oss. Gjennom vårt eget kraftsenter, det samiske språk og kompetansesenteret Aajege, har vi et kraftsender i arbeidet med å underbygge og formidle den spennende samiske historien og kulturen her i regionen, fortalte rektor ved Røros videregående skole, Hilde Knutsen, i fjor. Les om fjorårets feiring av samefolkets dag på Røros i denne saken.

– En dag å vise stolthet på

Fredag skal hun snakke om dagen i datterens barnehage i Ila og stikke innom folkemuseet på Sverresborg hvor det er kurs i koking av den tradisjonelle samiske matretten bidus. Lørdag er det arrangementer både på Sverresborg og på Trondheim folkebibliotek og kvelden avsluttes med konsert med artisten Sara Ajnnak på Café Ni Muser. Dessuten har Bransfjell planer om å få med seg både konserter og plukke opp noen triks rundt arrangementsavvikling under Trondheim Calling. Og kofta skal selvfølgelig på i anledning dagen.

– Det er en dag å vise sin stolthet på, og jeg håper så mange som mulig deltar på en eller annen måte, sier Bransfjell.

Ett år før hundreårsfeiringen for den historiske begivenheten er et treårig forskningsprosjekt om den sørsamiske identiteten i gang. Les intervju med forsker og førstelektor Asbjørn Kolberg ved Nord universitets lærerutdanning i Ukeadressa lørdag.

Ida Marie Brandsfjell forbereder hundreårsjubileet for det første samelandsmøtet i Trondheim i 2017. Hun er opprinnelg fra Røros men har flyttet til Trondheim i anledning jobben og har kontor på Kultursentert Isak. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen