Dette er lærere som jobber i barne- og ungdomsskoler, og som kan ha årevis av erfaring fra klasserommet. Men siden de mangler faglig fordypning, må de tilbake til studiene.

- Dette er veldig bra. De nye kompetansekravene er gode, og det er flott at så mange lærere får muligheten til å videreutdanne seg, sier Kjersti Wæge, leder av det nasjonale senteret for matematikk i opplæringen.

Lavere i Nord-Trøndelag

Nesten halvparten av lærerne som underviser i engelsk i trøndelagsfylkene, mangler kompetanse, viser tall som skolene har rapportert inn til grunnskolens informasjonssystem (GSI).

28 prosent av norsklærerne og 37 prosent av matematikklærerne i Nord-Trøndelag mangler faglig fordypning.

19 prosent av norsklærerne og 30 prosent av matematikklærerne i Sør-Trøndelag mangler faglig fordypning.

Arild Gunnes har undervist i matematikk siden 1997. Han er en av dem som nå må studere mer.

Bedre undervisning

Wæge mener det er viktig at disse lærerne nå får mulighet til å videreutdanne seg:

- Vi ser at det er matematikklærere som har for lite mattefaglig kompetanse. Forskning viser at læreren må ha både matematikkfaglig og matematikkdidaktisk kompetanse for å være en god matematikklærer. Dette gjelder også på de laveste trinnene. Det handler om at læreren må forstå matematikken, og forstå hvordan elevene tenker. Da må en kunne mye matematikk, og en må kunne mer enn akkurat det en skal lære fra seg, sier Wæge.

- Men mange lærere har undervist i årevis, og mener de har tilstrekkelig kompetanse, selv om de mangler studiepoeng?

- Jeg skjønner veldig godt reaksjonen blant lærere som plutselig ikke er godkjent. Men jeg tenker en kan snu dette. Etter ti-femten år i skolen, vil dette gi lærere en flott mulighet til å oppdatere seg og utvikle seg videre. Det tror jeg det store flertallet vil oppleve som bra, sier Wæge som tror dette vil gi bedre resultater i skolen.

- Når lærerne får økt kompetanse, vil undervisningen bli bedre og elevene lære mer.

Bør ha faglig fordypning

I Nord-Trøndelag mangler nærmere 1000 lærere eller i overkant av hver tredje lærer faglig fordypning i matte, norsk og engelsk. Egil Solli, dekan ved avdeling for lærerutdanning ved Nord universitet (tidligere HiNT) er klar til å håndtere dette.

- Det er en del av vårt samfunnsoppdrag å bidra til etter- og videreutdanning og lærere. Vi gir allerede i dag et utstrakt tilbud, og vi er godt rustet til å håndtere dette, sier Solli.

Han er klar over at mange av lærerne som mangler studiepoeng, har en solid realkompetanse etter mange år i skolen, og er ikke fremmed for at denne kompetansen blir vurdert. Samtidig mener han alle lærere har behov for å få oppdatert fagene sine.

- Vi har godt kompetente lærere i skolen, men det er ikke bra at så mange mangler faglig fordypning. På sikt bør derfor alle være interessert i å ta etter- og videreutdanning. Det handler om at en får en mulighet til å oppdatere seg innen faget, treffe kolleger i et studiemiljø og få diskutert felles problemstillinger, sier Solli.

Forberedt på flere søkere

I Sør-Trøndelag mangler 1548 lærere eller 29 prosent studiepoeng i de tre basisfagene. Lise Vikan Sandvik, fungerende instituttleder ved Program for lærerutdanning ved NTNU, forventer at de nå må utvide studietilbudet.

- Vi har et apparat på plass som er klar til å ta imot lærere som søker. Med sammenslåingen med HiST blir vi store og robuste, og det vil styrke vår mulighet til å ta imot flere studenter. Det er en krevende prosess, men det er et langsiktig perspektiv på denne kvalifiseringen av lærere. Vi skal gjøre vårt beste for at dette skal skje så smidig som mulig, sier Vikan Sandvik.

Camilla Nereid, dekan ved fakultet for lærer- og tolkeutdanning ved NTNU, opplever lærerne som «drømmestudenter».

- Dette er studenter vi liker, fordi de har erfaring fra skolen, sier Nereid.

Hun reagerer imidlertid på at kompetansekravene får tilbakevirkende kraft, og at lærere blir tvunget til å søke videreutdanning.

- Frivillighet er alltid det beste. Dette er uvanlig, og for lærerne oppleves det som at den jobben de gjør, ikke er god nok. Et alternativ kunne være at de hadde gjennomført en sertifiseringstest, sier Nereid.

- Jeg er imidlertid overbevist om at lærere ønsker faglig påfyll og at ingen lærere ønsker å stå i en lærerjobb uten å være kvalifisert. Nå må det være en ambisjon for oss å utvikle enda flere videreutdanningstilbud som lærere opplever som nyttig, sier Nereid.