Med symaskinen skapte hun utallige tekstilfugler og en rekke faner som fortsatt vaier hver 17. mai i Trondheim. 1. februar døde tekstilkunstneren. Hun ble 75 år gammel.
I juli i fjor, like før 75-årsdagen hennes den 3. juli, besøkte vi henne i kunstnerhjemmet hun delte med ektemannen Ove Stokstad på Øya i Trondheim. Skeie Stokstad viste frem fargerike og varierte verk fra et langt kunstnerliv som startet hjemme i Kvinnherad i Hordaland, hvor hun lærte å sy av moren. Hun utdannet seg ved Bergens Kunsthåndverkskole og sammen med ektemannen flyttet hun til Trondheim og hun fikk jobb i Bennett reklamebyrå i 1965. Etter hvert, med to barn i huset, begynte hun å jobbe hjemmefra med tekstilarbeid.
– Det ble fugler og faner og jeg fikk etter hvert mange oppdrag, fortalte hun.
– Fantasifullt og frodig
«Som tekstilkunstner kan hun fremvise stor bredde i sine kunstneriske uttrykk, med en produksjon som spenner fra applikerte og broderte billedfremstillinger med mennesker og natur i dialog, til skulpturelle figurfremstillinger, der menneskelignende skikkelser og fantasifulle fugler får opptre enkeltvis eller i grupper», skrev tekstil- og drakthistoriker ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Karin Sinding, i katalogen som fulgte utstillingen «Slepp fuglane inn, det er haust ...» i 2008.
– Det var fantasifullt, frodig og morsomt, samtidig som det også var en underfundighet og et budskap i verkene. Fuglene var fint bygget opp med stoffer, metalltråd og glass og med en anatomi som gjorde dem spenstige og kraftfulle. De vakte stor begeistring. Det var en trist beskjed å få at hun hadde gått bort, sier Sinding, og minnes utstillingen i Trondhjems Kunstforening i 2008.
Fanesaker
Vi møtte en opplagt kunster i et fargerikt hjem denne regntunge juli-formiddagen i fjor, bare dager før hun selv fylte 75 år. I tillegg skulle sønnen Peter gifte seg den samme helgen. Stokstad bladde gjennom flere album med bilder av skolefaner som etter hvert ble en spesialitet. Skeie Stokstad laget i alt 13 faner og bannere til flere skoler og organisasjoner, blant annet til Steinerskolen, Kattem skole, Hallset skole, Åsveien skole, Steindal skole, Hårstad skole, Heimdal videregående skole, Fellesforbundet og Trondhjems Sjømandsforening. I 2006 lagde hun ny fane til Tiller videregående skole i anledning skolens 20-årsjubileum og fortalte Adresseavisen om prosessen:
– Fuglene har fulgt meg helt siden begynnelsen på 1970-tallet. Og når en skole eller andre henvender seg til meg, er de nok forberedt på at de får noe med fugler. I den nye fanen har jeg brukt fugler av forskjellige farger for å antyde at Tiller er en skole med elever fra mange kanter av verden. Jeg har i tillegg forsøkt å legge inn trekk fra den naturen som omgir skolen, skog- og myrterreng med tyttebær og myrull, kombinert med løvetann og grønt gress som er kommet inn etter hvert som myra er bygd ut. Jeg har også lagt inn konturene av en bygningskonstruksjon, bl.a. for å vise at skolen har en tømrerlinje, og det går en vei ut fra skolen som en enkel symbolikk på veien videre i livet, sa Skeie Stokstad.
Kunstnerliv
Da vi besøkte henne i juli fortalte hun også om livet som kunstnerektepar, med en mann som er både billedkunstner og jazzmusiker.
– Det har vært bra. Vi forstår hverandres jobb og kan hjelpe hverandre og kritisere hverandre. Det har vært nyttig, sa hun, og fortalte at det ikke alltid hadde vært lett økonomisk, men at det hjalp godt at Ove hadde fast inntekt med arbeidet som professor ved grafikklinja på NTNU og tilknytningen til Kunstakademiet i Trondheim.
– Det har vært en stor frihet å kunne holde på med kunsten. Vi har klart oss, og vi fikk også god hjelp av svigerforeldrene mine da vi etablerte oss, fortalte hun.
Gudrun Skeie Stokstad holdt i alt 15 separatutstillinger, den siste i Trondhjems Kunstforening i 2008, samt flere norske representasjonsutstillinger i utlandet.
