Sivilombudsmannen er uenig i avgjørelsen, og fylkeskommunen har nå trukket den skriftlige advarselen.

- Det er ikke rettslig grunnlag for tilrettevisningen, og den må anses som en urettmessig begrensning av klagerens ytringsfrihet, skriver Sivilombudsmannen i uttalelsen.

- Det er helt åpenbart at lærere må ha lov å skrive slike dikt, mener Jon Wessel-Aas, advokat for lektoren.

Skrev dikt

Det var i januar 2014 lektoren, som jobber ved en videregående skole i Trondheim, la ut et dikt på sin egen Facebook-side.

Arbeidsgiveren reagerte på diktet. Sør-Trøndelag fylkeskommune mente at diktet omtalte en konkret elev, og av hensyn til eleven og taushetsplikten, mente fylkeskommunen det burde vært utvist forsiktighet. Fylkeskommunen påpekte at diktet ble skrevet i samme periode som lærerne ved skolen var i ferd med å fastsette elevenes terminkarakterer, og mente at Facebook-innlegget var et klart brudd på fylkeskommunens retningslinjer for bruk av sosiale medier og de etiske retningslinjene.

Dermed fikk læreren en tilrettevisning eller en advarsel av arbeidsgiveren.

- Ikke lovlig reaksjon

Lektoren var sterkt uenig i avgjørelsen, og advokat Jon Wessel-Aas klaget saken inn for Sivilombudsmannen på vegne av lektoren. Advokaten påpekte at det var et vidtgående inngrep i ytringsfriheten å nekte ansatte å publisere dikt med innhold som var relatert skolehverdagen. I redegjørelsen til Sivilombudsmannen skrev advokaten at lektoren ikke kjente til noen konkret elev som hadde fått denne karakteren. Det ble også påpekt at en vanskelig kunne se at et slikt dikt som var skrevet av en lærer som privatperson, skulle være skadelig for kollegasamarbeidet. Lektoren skrev også at diktet ble fjernet etter at hun ble innkalt til et møte med rektor.

- Vi mente dette ikke var en lovlig reaksjon fra arbeidsgiver. Dette var ikke noe annet enn et lite dikt som handlet om skjebner som ble forseglet i karaktermøter, uten at dette var knyttet til noen konkrete elever. Derfor stilte hun seg helt uforstående til dette, sier Wessel-Aas.

- Gjorde narr av

- Det konkrete innlegget ble vurdert til å gjøre narr av et faglærermiljø på en lite kollegial måte og innebærer et tillitsbrudd overfor kollegaer som har en krevende jobb med å utøve skjønn, skrev blant annet fylkeskommunen i redegjørelsen til Sivilombudsmannen.

Fylkeskommunen erkjente imidlertid at noen av retningslinjene for bruk av sosiale medier kunne virke bastante og gripe vel mye inn i den private sfære.

Nå har Sivilombudsmannen gitt lektoren medhold i at hun kunne publisere diktet. Siden læreren ikke kjente til noen konkret karakterfastsettelse av en elev, forelå det ikke noe brudd på verken taushetsplikten eller lojalitetsplikten.

- Må tåle kritikk

- Arbeidsgiver må i utgangspunktet tåle saklig og relevant kritikk av sin generelle praksis ved karakterfastsettelser. Det er forståelig at arbeidsgiveren ønsker at diskusjoner om praksisen skjer internt. At en ytring oppfattes som uønsket eller uheldig, er imidlertid ikke tilstrekkelig for å begrense den ansattes ytringsfrihet, uttaler Sivilombudsmannen som påpeker at det generelt sett skal relativt mye til før lojalitetshensynet begrenser ytringsfriheten.

Wessel-Aas sier at lektoren er svært glad for Sivilombudsmannens uttalelse, og for at saken nå fører til at fylkeskommunen må revidere sine retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier.

- Fylkeskommunen hadde en passus om at du opptrer som ansatt hvis du ytrer deg om jobben din. Det er det samme som å si at arbeidsgiver har full styringsrett over hva ansatte vil si om sin jobb. Det skal selvfølgelig ikke være slik, sier Wessel-Aas.

Nye retningslinjer

Inger Christensen, opplæringsdirektør i fylkeskommunen, vil ikke kommentere den konkrete saken, men sier at de tar Sivilombudsmannens avgjørelse til etterretning, og at de har beklaget denne saken overfor den ansatte. Hun medgir at de ikke har vært nok bevisste på de ansattes ytringsfrihet som er regulert gjennom lovverket.

- Denne saken har vært veldig opplysende for oss. Vi har ikke noe problem med å se at vi ikke har tatt nok hensyn til hvor langt ytringsfriheten går, sier Christensen.

Fylkestinget har nå vedtatt nye etiske retningslinjer, hvor det blir poengtert at ansatte har en grunnleggende rett til å ytre seg på egne vegne og gi uttrykk for egne oppfatninger, med mindre opplysningene er taushetsbelagte. Samtidig er enhetsledere kurset i hvordan lovverket rundt ytringsfrihet skal forstås.

- Ytringsfriheten er klar på at en ansatt har rett til å ytre seg, sier Christensen.