Da Trondheim kommune inviterte barnehageforeldre med samisk bakgrunn til å svare på en spørreundersøkelse, fikk de 578 svar.
- Jeg er gledelig overrasket. Dette viser at mange unge samiske foreldre er i ferd med å synliggjøre sin samiske identitet, sier Kristin Sara, prosjektleder i Samisk rom i Trondheim.
Ønsker barnehage
Det var i midten av mars alle barnehageforeldre i Trondheim fikk tilsendt et spørreskjema, og hvor foreldre med samisk bakgrunn eller samisk tilknytning ble bedt om å svare på om de ønsket et samisk barnehagetilbud til sine barn. Bakgrunnen var at formannskapet har vedtatt å utrede muligheten for dette.
Nå har 578 foreldre besvart undersøkelsen, og resultatet viser at 65 familier er interessert i et samisk barnehagetilbud. 19 av dem har svart at de vil benytte et slikt barnehagetilbud, uansett hvor i kommunen det blir lokalisert.
Sara er glad for at så mange velger å si fra om sin samiske identitet, men synes samtidig det er tankevekkende at så mange har samisk bakgrunn i en by hvor den samiske kulturen ikke er så synlig.
- Det sier meg at det er mange samiske barn og barn med samisk tilknytning som ikke får sine rettigheter oppfylt, sier hun.
Samisk avdeling
Anita Mester ved Oppvekstkontoret i Trondheim sier de var svært usikre på hvor stor oppslutning det ville være om et samisk barnetilbud.
- Vi har ikke en god nok oversikt over hvor mange barnehageforeldre som har samisk tilknytning i Trondheim. I dag er det ingen barnehagebarn som i søkesystemet er registrert med samisk som morsmål, sier Mester.
Hun er positivt overrasket over at så mange ønsker et samisk barnehagetilbud.
- At så mange som 19 familier sier de vil benytte et slikt tilbud, synes jeg er bra, sier Mester.
Med dette grunnlaget skal kommunen nå utrede saken videre, både med tanke på hvor tilbudet skal lokaliseres, og om det skal organiseres som en egen barnehage eller en avdeling på en eksisterende barnehage. Et viktig spørsmål er om språket skal være sørsamisk eller nordsamisk.
- Siden vi ligger i et sørsamisk område, er det nærliggende at det blir sørsamisk. Men spørreundersøkelsen viser at flesteparten har nordsamisk som hovedmål. Det kan derfor være at det blir en blanding av både sørsamisk og nordsamisk. Men dette er det for tidlig å uttale seg om før de ulike alternativene er utredet, sier Mester.
Målet er at tilbudet skal være på plass fra høsten 2017.
Ønsker egen barnehage
Kristin Sara har klare meninger om hvordan hun ønsker et samisk barnehagetilbud i Trondheim:
- Jeg ønsker meg en samisk barnehage som blir etablert på egne ben. Blir det etablert bare en barnehageavdeling, er det en fare for at tilbudet vil ligne for mye på ordinære barnehager. Når vi skal lage et barnehagetilbud som ivaretar fire språk og fire kulturer, er det viktig at vi etablerer en egen barnehage, sier Sara.
Hun mener at en samisk barnehage i en by bør ivareta både sørsamisk, lulesamisk nordsamisk språk og kultur i tillegg til norsktalende samiske barn.
- Det er viktig at en møter barna ut fra det ståstedet de har, sier hun.
- Kan det bli en utfordring å rekruttere barnehageansatte som både behersker samisk språk og har barnehagekompetanse?
- Vi vet at det er flere førskolelærere i Trondheim som snakker samisk. I tillegg er Trondheim en attraktiv by å flytte til, så det ser jeg ikke som noe problem, sier Sara som tror en samisk barnehage er viktig av flere grunner.
Åpner på Røros
- Det er en tydelig anerkjennelse av at Trondheim er en samisk by og har en samisk befolkning. Det betyr mye at samisk kultur blir en del av den felles kulturen i Trondheim. Vi vet at mange velger bort Trondheim som bosted fordi det ikke er et samisk barnehagetilbud her, og vi hører om samiske foreldre som tar barna sine ut av ordinære barnehager, fordi de opplever at barna ikke blir møtt på sin kultur, sier Sara.
Det er i dag ingen samiske barnehager i Sør-Trøndelag, men til høsten åpner Røros kommune den første sørsamiske barnehageavdelingen. Etter at tilbudet ble lansert i vinter, har åtte barn søkt om plass.
I Nord-Trøndelag er det i dag et sørsamisk barnehagetilbud i Snåsa.