Det første året etter at Morten Warholm kjøpte leiligheten på Lademoen, var den møblert med en madrass.

– Kanskje litt bohemsk, ler han.

– Men det var ingen miserabel tilværelse. Jeg koste meg med tankene og drømmene om hvordan leiligheten skulle bli.

Morten la planer for hvordan han kunne få plass til de tingene han ønsket seg. Tok seg god tid. Det første som kom på plass var kanskje det aller viktigste. Noen å dele leiligheten med. Fra 2014 var de to som tok avgjørelser sammen, og møbleringen av leiligheten falt på plass.

– Vi har begge sterke meninger om interiør. Det er jeg glad for. Det er ikke noe artig å innrede et felles hjem hvis man ikke gjør det sammen, sier Christina Tviberg Pettersen. I likhet med Morten har hun sansen for å vente til man er sikker. Dedikere seg til et møbel før man kjøper noe, som de sier. Sammen har de bygd noe, kjøpt litt og fått mye.

– Det er bare å ta med nok folk på besøk som synes det er litt stusslig med en tom leilighet, så blir du invitert med for å plukke fra loft og kjeller, ler Morten. Sofa, kråskap, stoler og salongbord har kommet inn i leiligheten på den måten.

Innendørs urtehage

Paret er lidenskapelig opptatt av mat. Derfor ønsker de å bruke en relativt stor andel av sine tilmålte kvadratmeter på kjøkken og spiseplass. Et etter forholdene stort spisebord med plass til mange venner rundt, sto svært høyt på ønskelisten. Bordet er det dyreste de har kjøpt seg. Sammen med pendellampen over spiseplassen utgjør det et klart midtpunkt i leiligheten. Her spiser de, prater de, og her fotograferer de til matbloggen sin cookedatsixtythree.com. Mye matglede på lite plass?

– Ja. Men vi pynter heller med hermetikkbokser, olje og krydder enn med nips. Det frigjør en del plass. Og det vi bruker ofte får stå framme, så det trenger ikke skapplass.

Det er bare én arbeidsbenk på kjøkkenet, men et avlastningsbord med hyller under rommer mye utstyr og gir litt ekstra benkeplass. Over dette bordet henger en romslig hylle med tørrvarer og hermetikk. Og i ansiktshøyde, selve juvelen på kjøkkenet: en liten urtehage.

De liker å ha det grønt rundt seg. Og aller helst skulle de hatt en ordentlig hage med urter og trær. Men samtidig elsker de å bo på Lademoen, og da må man nøye seg med parken som hage.

– For å kompensere har vi urtehage på kjøkkenet. På butikken «Hydrohagen» har vi fått hjelp med tips og råd om hvordan det er mulig å få urter til å trives på et kjøkken uten vindu, forteller Morten.

Kott under senga

Urtehage der det egentlig ikke egner seg. Lagringsplass der det egentlig ikke finnes. Det er slike ting Morten og Christina driver med. Leilighetens største oppbevaringsrom har de under senga. Vi snakker over 4 kubikk. De har tegnet og bygd senga selv.

– Det er vi veldig stolte av, ler de. Det var mye mer arbeid enn de hadde tenkt. Og mye mer kostbart. Men artig. Og akkurat det de trengte. Rammemadrassen ligger på et rammeverk som er om lag 120 cm høyt. Under hver liggeplass er det en uttrekksskuff i full lengde. Fronten på skuffen er altså fotenden på senga. Skuffene rommer mye. Veldig mye.

– Dette møbelet er vel i grunnen et bilde på hvordan jeg ryddet som barn. Stuet alt under senga, sier Morten, og er fornøyd med å kunne bruke samme strategi nå, i voksen utgave.

Det andre store selvbyggerprosjektet i leiligheten har vært å forlenge yttergangen, få mer skapplass og lage en vegg til å henge tv-en på – alt i ett trekk. Løsningen ble å sette et Ikea-skap som skillevegg mellom inngangssone og stue, og å gi dette en ny og sterkere bakvegg som ble sparklet opp og malt.

– Før kom du rett inn på stua når du åpnet ytterdøra. Skapet skaper en følelse av yttergang.

Men det tar også plass fra stua, og gjør at det ikke er plass til noen tv-benk. Dette løste de ved å henge tv-en rett på veggen, og samtidig skjule kabler, ruter og tilhørende stæsj inne i skapet. Løsningen gjør leiligheten langt mer funksjonell. Og den skaffet Morten en ekstra vegg på stua, slik at han også fikk et sted å ha pianoet sitt.

Personlig

Snekkere er det ikke, Morten og Christina. Og de innrømmer at de hjemmebygde løsningene neppe er særlig billige når det kommer til stykket – særlig ikke hvis man tar tidsbruken med i regnestykket. Men de synes det er artig å bygge selv. Liker å pønske ut løsninger og sette dem ut i livet.

– Vi har lært mye underveis. Blant annet at det er mye tid å spare på å gjøre ordentlige forberedelser i stedet for å bare sette i gang, sier Christina. Om de ikke er proffe håndverkere, har de i hvert fall proffe fotografier på veggene, tatt av mannen i huset.

– Jeg jobber med reklamefoto, og tar ikke masse kunstfoto. Ingen av disse bildene ble tatt med tanke på å henge på veggen, men da vi gikk gjennom harddisken fant vi noen bilder vi kunne tenke oss å bruke, forklarer Morten. Han var veldig i tvil om det ville fungere å gå og se på sitt eget arbeid, men har landet på at det er fint å få kombinasjonen av noe som er estetisk vakkert og samtidig har minner knyttet til seg. Det kan gjerne være bilder av folk de er glade i, men ikke konkrete portrettbilder.

Den største veggen på stua er bildefri. Og den skal forbli slik. Helt ren og grå. Perfekt fotobakgrunn og aldeles nipsfri.