Også professor Pål Gulbrandsen mener legene har en lang vei å gå når det gjelder å kommunisere med alle pasienter.
Han er professor ved Universitetet i Oslo, underviser og har skrevet bok om pasientkommunikasjon.
Aftenposten skrev mandag om en studie som viser at det er en sammenheng mellom inntekt, utdanning og operasjon for lungekreft.
Les om lommebok og helse her: Kreftsyke med høy lønn og høy utdanning får oftest operasjon
Hvorfor det er sånn, kan ingen si med sikkerhet. Men professor Pål Gulbrandsen mener en faktor som kan slå inn er nettopp det at man snakker bedre med dem man ligner.
- Tror ikke kreftsykdommen er over, men akter ikke å gi meg
- Vi har en likhet jeg tror folk flest ikke forstår
- Allmennmenneskelig faktor
- Vi har alle en evne til å identifisere oss med dem som er lik oss. Det betyr at også leger identifiserer seg bedre med dem med høy utdannelse, sier Pål Gulbrandsen.
- Denne faktoren er det få som vil vedkjenne seg. Dette er allmennmenneskelig, og ikke en negativ egenskap med leger. Men det er grunn til å anta at legene kommuniserer bedre med velutdannede folk enn med dem med lavere utdanning.
Gulbrandsen tror også at trekk ved pasienten har mye å si.
- De med høy utdanning og høy inntekt har ofte mer kunnskap, og folkelig kan vi si at jo høyere på strå en pasient er, jo mer kritisk er vedkommende.De vet hva de vil ha, og de står mer på for å få det de vil ha. Det er helt naturlig at det er slik, og det er en vanskelig prosess å motvirke fullstendig dette i et samfunn.
Pasienten har rett til medbestemmelse
Professoren mener likevel at det er mye som kan gjøres. Først og fremst med tanke på pasientens rett til medbestemmelse.
- Medisinen har ikke tatt innover seg hvor krevende møtet mellom lege og pasient er, hvor mye trening og veiledning det krever. Mange leger forveksler god informasjon med mye informasjon. Mye informasjon er vanskeligere å håndtere for dem med lav utdanning, sier han, og legger til at det rammer i enda større grad de pasientene som ikke er så frempå
Hvem er statuspasienten? Det hierarkiske Sykdoms-Norge | Ingeborg Senneset
Pål Gulbrandsen underviser leger i kommunikasjon, og opplever at det er stor interesse.
- Heldigvis ser det ut til at dette blir en del av videre og etterutdanningen. Hvis legene skal bidra til at det ikke skal oppstå ulikhet krever det at de kan kommunisere godt med alle pasientene, uavhengig av utdannelse og bakgrunn.
Professor i sosialmedisin Steinar Westin, NTNU, mener det er løfterikt at folk flest og mediene reagerer på forskjellsbehandling i helsevesenet.
- Naivt å hevde at pasienter blir behandlet likt
Når pasienten står opp mot systemet
Samme lege opererer Kongen og Jørgen Hattemaker
- I andre land enn Norden ville data som dette knapt skapt overskrifter. Men nordmenn har heldigvis fortsatt en forventning om at helsetjenesten skal være likeverdig for alle. Her kan Jørgen Hattemaker like godt oppleve å bli operert av kongens livlege, sier Westin.
Han sier det er få tiltak som kan settes inn mot at folk med høy utdanning og inntekt snakker seg til den behandling de ønsker.
- Det er lite vi kan gjøre strukturelt mot dette. Men samtidig må vi vokte oss for formelle ordninger der de rike kan få andre tilbud enn det de mindre bemidlede
Westin er enig med Pål Gulbrandsen i at holdninger også spiller inn.
- Vi som jobber i helsevesenet kan lett bli sjarmert av dem som er mest lik oss.
Men Steinar Westin etterlyser forskning på hva ulikhet i behandling faktisk fører til.
- Studien viser ikke om større inngrep gir bedre livskvalitet og lengre liv. Eller om pasientene kanskje overbehandles, sier han.