Har du hørt lyden av hvitveis som strekker seg mot sola en tidlig morgen? Ikke jeg heller. Men synet av det gryende hvite teppet fikk meg til å tenke på andre lyder - lyder av vår. De siste dagene har de blitt mange, og de har økt i styrke.

Den mest markante lyden starter tidlig om morgenen, og det er ikke naboens gressklipper. Det kunne vært sjarmerende fuglekvitter, men nei. Lydkilden har nebb og vinger, men er opphavet til skrikingen som Odd Børresen treffende beskrev som «skal ha, skal ha». For tida da hvite måker var noe du bare fant ved havet, er forbi. Også måkene trives ved markagrensa og ønsker seg et hus med utsikt. Ja, jeg skjønner at naboens pipe er midt i blinken.

Men du våkner iallefall. Måkeskrik går alarmen på en sliten Iphone en høy gang.

Også vroomingen fra naboens tohjuling vekker deg til live. Men bare første gangen. Det tar nemlig ikke lang tid før den blir en del av nabolagets symfoni. Og hvis jeg blir vekt av en motorsykkel som våkner til liv, da er det egentlig bare bra, for da har jeg ganske sikkert forsovet meg.

En av de uunngåelige lydene om våren er lyden av ugress. Denne uka ble det et gjenhør for min del. Utstyrt med ugress-stikke satte jeg meg på huk i skråningen. Mål: Å stoppe neslenes og løvetannens forsøk på å kvele det som var tenkt å pryde nevnte område. Med kraft og optimisme grov jeg langt ned i jorda, tok tak rundt grønne stilker og dro. Og dro. Og dro. Så hørte jeg rota som knakk. Et knekk som forteller at jeg må grave litt til. Så det gjør jeg, og knekkingen blander seg med oppgitte sukk over erkjennelsen av at røttene til disse vekstene aldri tar slutt.

Mens jeg står der og kjemper mot løvetann og brennesler og vekster jeg ikke aner navnet på, slår plutselig lyden av naboens sangøvelse følge med den varme maibrisen. Ut fra den åpne terrassedøra på den andre siden av gata smyger sopranens stemme seg ut og legger seg over skråningen av ugress. Lyse, vakre toner stryker meg over ørene og gjør knekte røtter og måkeskrik til en parentes.

Så jeg hører ikke lyden av blomstrende hvitveis. Men hadde jeg hørt den, tenker jeg at den er vakker. Kanskje som en lys sopran?

anne-marit.dahl@adresseavisen.no

Anne-Marit Dahl er journalist i Adresseavisen. Foto: OLE MARTIN WOLD +47 98631898