Om det som er forbi er forbi/ da har jeg noe vakkert å si:/ Alltid skal jeg huske/ det vi delte du og jeg,/ aldri skal jeg glemme/ alt du var for meg.
Det var tirsdag forrige uke og siste skoledag for de 661 elevene ved Byåsen skole. Elevrådet hentet rektoren ut i skolegården hvor hun tok imot hyllesten fra elever, lærere og foreldre. Elevene stemte i på vemodige «For siste gang», fra tv-serien «Portveien 2». Da kom tårene.
– Jeg ble så rørt. Det var en utrolig avskjed, sier Kjellby Nesset.
Kunst- og kultur
Før det, forrige helg, markerte personalet avgangen med temafest i kulturbygget. Det ble en kveld for minneboka, ifølge rektoren.
– Temaet var «rojal» og jeg fikk være dronning for en dag. Det var nydelige taler og mange kulturelle innslag. En veldig hederlig avslutning. Jeg har vært opptatt av kunst og kultur i opplæringen og kvelden ble et svar på dette. Det var en overveldende og fantastisk innsats fra personalet, sier hun.
Og sammen med skoleutviklingskompetanse var det nettopp kultur- og kunstbakgrunnen som var avgjørende da hun kom til skolen som inspektør, det som i dag heter fagleder, i 1999. I 2003 ble hun ansatt som rektor og ble tungt involvert i oppbyggingen av ny skole, som sto ferdig i 2007. En veldig givende prosess, ifølge Kjellby Nesset, hvor de tok utgangspunkt i hva skolen skulle stå for.
– Vi skulle være en miljøsertifisert grønt flagg-skole, hvor kunst og kultur og matematikk var viktige bærebjelker, sier hun.
Matematikk-jobbingen har gitt uttelling. I vår fikk Byåsen-lærer Ingunn Valbekmo Holmboeprisen for sitt arbeid med faget.
– Det var fantastisk, sier en stolt avtroppende sjef.
Tøffe opplevelser
Men den mangslungne rektorjobben har også bydd på store utfordringer. Hun har måttet ta upopulære avgjørelser, og hun har kommet borti vanskelige saker som har berørt henne. Den tøffeste saken er utvilsomt da skolen mistet to elever i 2007 i en tragisk brann.
– Det var en veldig tung opplevelse. Det har også vært andre enkeltsaker som har grepet meg sterkt, og som det har tatt tid å bearbeide. Men alt i alt har det vært mest positivt.
– Hva mener du om dagens skolepolitikk, hvor målstyring er sentralt?
– Jeg synes vi skal være stolte av trondheimsskolen. Vi har politikere og en kommunaldirektør som balanserer det å ha målstyring, og samtidig tar i bruk handlingsfriheten som ligger i den generelle delen av læreplanen, på den riktige måten. Det må vi jobbe hardt for å bevare. Hvis det blir enda mer målstyring, papirarbeid og kontroll mister vi noe i skolen vår som er kjempeviktig. Jeg har alltid vært en talsmann for å gi barn læring, samtidig som vi gir dem dannelse. Hvis vi skal tilrettelegge for gode læringsmiljø må vi ha handlingsrom der vi får tid og mulighet til å se hele barnet. Vurdering er viktig, at vi vet hvor barna står faglig. Men når det vipper over, glemmer vi den sosiale delen i barns utvikling.
– Det vi bør lære skoleelevene i dag er å bruke seg selv til å være kreative og skape ting – entreprenørskap, rett og slett. Det er det samfunnet trenger. Men det er ikke det den norske skolen legger opp til i dag. Dessverre, sa professor Gunn Imsen nylig til Adresseavisen.
Far var fotopionér
Hun vokste opp sentralt i Trondheim og gikk på Bispehaugen skole i barneårene. Der ble hun også sterkt engasjert i skolekorpset. Så flyttet familien til Byåsen og hun kom på Sverresborg ungdomsskole. Faren var Monrad Kjellby, fotografen som bygde opp Adresseavisens første fotoavdeling i 1962.
– Hans arbeid og væremåte har nok farget meg en del. Jeg så pappas entusiasme i det å satse i en jobb, det var en lidenskap for ham. Og det har det vært for meg også i skoleverket. Han var ute sent og tidlig, de ringte midt på natta og skulle ha tak i ham. Den holdningen til arbeid har preget meg. Og pappa var veldig glad i menneskene han møtte, sier Kjellby Nesset.
På vei inn i pensjonisttilværelsen tar hun selv med seg flotte attester fra både elever, kolleger og foreldre. Hun har fått høre at hun tar vare på, og viser omsorg for, de rundt henne. Det varmer en avtroppende sjefssjel.
– Skal du lede godt, må du være nær de du skal lede. Du må se både barn og voksne. Det er en viktig faktor for å lykkes, sier hun.
En annen lærer som nylig ga seg etter lang og tro tjeneste er Steinar Smevoll ved Utleira skole.
– En fantastisk reise
– Hva skal du gjøre nå?
– Det er uvirkelig at jeg skal ut i «friheten». Det føles som om jeg mønstrer av en stor skute med flotte barn og medarbeidere. Jeg har seks barnebarn i Bærum, jeg vil bruke mer tid på dem. Jeg vet også at det er mye frivillighetsarbeid som venter der ute, det er nok noe jeg vil gripe til. Men først må jeg rydde meg ut av kontoret og gå gjennom den prosessen det er å slutte. Det har vært en fantastisk reise, som lærer, inspektør og rektor i flere skolesamfunn. Det er en lykke å kunne si det, og det er et ord som alltid kommer tilbake: Takknemlighet.