- Det beste året i mitt liv, sier «Hanne», en 19 år gammel kvinnelig soldat fra Trøndelag, om sitt år i førstegangstjeneste i jegertroppen.
De få soldatene som har klart de høye kravene, får ikke avsløre sin identitet, i tilfelle Forsvaret skal bruke dem til spesialoppdrag senere.
Forsøket med den kvinnelige tvillingen til fallskjermjegertroppen startet høsten 2014. Og kalles to år etter en «kjempesuksess» av flere både i og utenfor Forsvaret. Men nå er fremtiden til troppen usikker, med godkjenning og penger til å fortsette kun i ett år til.
- Det er stor usikkerhet. Vi håper på svar så tidlig som mulig etter sommeren, sier sjef i utdanningsavdelingen ved Forsvarets spesialkommando (FSK), som vil være anonym av sikkerhetsårsaker.
Spesialkommandoen har bedt om å fortsette driften av troppen, og venter på svar fra Forsvarsstaben.
Utdanningssjefen mener avdelingen er avhengig av mer ressurser for å fortsette.
- Det er lite annet vi driver med i avdelingen vi kan sette strek over. Jegertroppen vil ikke nå opp i prioritering mot andre operative oppdrag, sier han.
LES OGSÅ: Kun positive erfaringer med kvinneinnrykk
- Mister ambisiøse kvinner
«Hanne» mener jegertroppen bør videreføres.
- Uten den mister nok Forsvaret mange ambisiøse kvinner, sier hun.
- Forsvaret forbindes nok med sengestrekk og skopuss, mens i jegertroppen fokuseres det på mer meningsfulle oppgaver. Ambisiøse gutter har fallskjermtroppen, men ingen kvinner har kommet inn der, og det finnes ikke et så utfordrende alternativ for jenter i Forsvaret, sier hun.
«Hanne» ble godkjent jeger i juni i år, har fortsatt blemmer i hendene og for store muskler til klærne hun brukte i fjor.
Det å kaste seg ut av Hercules-fly rundt om i hele Norge ble normalt. Mil etter mil med en sekk tyngre enn henne selv. Utallige ganger har hun gått i «koma» og tatt armhevinger på vaktpost for å holde varmen.
Hvordan hverdagen i jegertroppen er? Det er ingen hverdager, mener «Hanne». Riktignok ligner dagene i leir litt på hverandre, for eksempel skytetrening før lunsj og nærkamp etter. Men øvelsene i felt, de går bare i ett. Hoppe ut av flyet, gå, sove for lite, gå og gå og gå.
LES OGSÅ: - Må få opp tempoet på kvinnetilpasning
27 sekunder for sent
Ett år før uttaket begynte hun å gå lange turer med sekk hjemme i Trøndelag, men likevel kom hun sekunder for sent etter 15 kilometer løpende med gevær og 22 kilo i sekken.
- Man er så nedbrutt. 27 sekunder for seint til et krav på 105 minutter, det var stemning, sier hun.
De som ikke består kravene underveis i året kastes ut. Det gjelder å ligge på rett side av progresjonskurven de stadig blir presentert. «Hanne» fikk et nytt forsøk på pakningsløpet, og klarte kravet med god margin.
- Det er fascinerende å se hvor mye man faktisk kan klare. Det er ikke noe alternativ å gi seg. Jeg er nok over snittet sta, for hvem ellers gidder å gå gjennom noe sånt, spør «Hanne».
Nå er hun tilbake i sivile klær, men vil gjerne trenes videre til oppdrag i utlandet senere, dersom det blir behov for det.
- Jeg tror jeg har noe å bidra med for å forsvare landet vårt, sier «Hanne».
Til høsten skal hun studere. Nå lurer hun på hva hun skal si under fadderuka, når nye venner spør hva hun har drevet med etter videregående.
- De fleste som spør nøyer seg med at jeg svarer «vært i Forsvaret». Det er litt artig, sier hun.
LES OGSÅ: 7 av 10 innkalte til førstegangstjeneste er menn
«Bloddrilla kvinner»
Målet med troppen, som Forsvaret tok initiativ til å opprette, er å forsyne Forsvaret med spesialtrente kvinner. Drillet på innhenting av informasjon om fienden.
- Fordi vi har sett behov for kvinner under oppdragsløsning, da spesielt utenlands, sier Rine Veberg, troppssjef i jegertroppen.
Deretter å teste hva kvinner kan klare fysisk.
- Det stilles harde krav for å vise at jentene er i stand til å nå tilnærmet de samme fysiske krav som gutter med rett trening, sier Veberg, og legger til at kvinnene har klart mer enn hva hun ventet på forhånd.
- Noen kan tro at kvinner i krig vil nøle mer med å drepe enn menn?
- Med en avdeling bloddrilla kvinner, fokusert på å løse oppdrag, tror jeg de tankene vil være forhistoriske. Men det vil nok gå litt tid før vi får nok erfaring med det, sier Veberg, som selv har tjenestegjort i Afghanistan.
Etter det første året med egen kvinnetropp, har 90 prosent av kvinnene gått videre til spesialiststillinger i Forsvaret. Eksempelvis i Telemark bataljon, panserbataljonen eller befalsskole.
- De gode resultatene vi viser til, og det at vi rekrutterer kvinner til alle deler av Forsvaret, gjør at prosjektet ses på som en suksess innad i spesialkommandoen, sier hun.
Forsker: «A-lag»
Forsker Nina Rones ved Forsvarets forskningsinstitutt har fulgt jegertroppen over tid. Hun kaller troppen en kjempesuksess.
- En kritikk da troppen ble opprettet, var at dette kun var en ny type kvotering. Og en form for kjønnssegregering hvor jentene ble tatt inn på et B-lag. Men et hovedfunn i forskningen min er at både jegertroppen og fallskjermjegertroppen oppfattes innad i spesialkommandoen som A-lag, hvor kun de beste fra hvert kjønn tas inn. Jentene har veldig gode resultat i fysiske tester, sier Rones.
Jegertroppen appellerer dessuten til andre typer kvinner enn de som normalt søker seg til Forsvaret, ifølge henne:
- Før ønsket mange av jentene som ble rekruttert helst å være en av gutta og ha Forsvaret for seg selv. Det er dumt om vi skal ha et Forsvar med jenter som synes andre jenter er noe herk, sier hun.
Flere av dem som søkte jegertroppen hadde takket nei til Forsvaret før jegertroppen ble et alternativ.
LES OGSÅ: På skarpt oppdrag for første gang siden 1963
- Lite å sette strek over
Om jegertroppen skal fortsette driften blir bestemt i desember etter Forsvarets budsjett er behandlet i Stortinget, ifølge pressetalsmann i Forsvarsstaben, Vegard Finberg.
Trine Skei Grande (V), medlem av utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget, sier til Adresseavisen at hun er imponert over troppens arbeid for å løfte kvinner i Forsvaret.
- Når det nå kommer mange flere kvinner inn i forsvaret er det viktig å tilrettelegge for at alle grupper får utnyttet sitt fulle potensial. Før jeg uttaler meg om framtiden til konkrete tropper, må Stortinget bestemme seg for hva slags forsvarsstruktur vi ønsker i Norge, sier hun.
Komiteekollega Harald T. Nesvik (Frp) sier Forsvaret selv må bestemme hvilke tropper de skal ha.
- Ikke alt må gjøres til en politisk sak, sier han.
Adresseavisen har ikke lyktes med å få en kommentar fra ledelsen i Forsvarsstaben.
