Kjønnspoengordningen har lenge vært omdiskutert. Enkelte mener det signaliserer at jenter er svake, og Studenttinget ved NTNU har tidligere krevd full avvikling av ordningen. Også kunnskapsministeren har uttrykt sin skepsis.
Årets opptak er det første etter at NTNU fjernet kjønnspoeng for jenter ved seks av sine studieprogram, og opptakstallene viser at jenteandelen ved industriell økonomi og teknologiledelse er halvert sammenlignet med fjoråret. Leder i Studenttinget, Jone Trovåg, er glad for at ordningen er fjernet, mens leder i Norsk Studentorganisasjon, Marianne Andenæs, oppfordrer NTNU til å følge nøye med på utviklingen fremover.
Jenteandelen ved teknologistudium halvert
- En gladsak
Studenttinget ved NTNU har vært skeptiske til kjønnspoeng i en årrekke, og leder Jone Trovåg omtaler fjerning av ordningen som en gladsak.
- Det handler først og fremst om at det er en urettferdig ordning som ikke rettferdiggjøres av de positive effektene det kan ha. Vi tror kjønnspoeng har minimalt å si på opptak, og at økningen i antallet jenter som vi har sett de siste årene i større grad er resultat av andre ikke-diskriminerende ordninger, sier Trovåg og bruker Jentedagen ved NTNU som eksempel.
Han mener det er naturlig at man kunne se en viss nedgang i andelen jenter på studier med høye opptakskrav etter at kjønnspoengene ble fjernet.
- Det er uheldig at det har slått såpass hardt ut på Indøk, men det er vanskelig å forklare nedgangen med denne faktoren alene. Jeg tror vi må legge noe av forklaringen til arbeidsmarkedet og mindre søking til teknologifag generelt, sier Trovåg.
Jentepoeng blir fjernet på flere sivilingeniørstudier
Ønsker årlig vurdering
- Vi er opptatt av at det skal være et mangfold i studentmassen, også når det kommer til kjønn, sier leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs.
NSO mener det er viktig at alle studieprogram og utdanningsinstitusjoner følger opp kjønnsfordelingen, og de oppfordrer til en årlig evaluering av balansen.
- Alt etter hvordan kjønnsbalansen utvikler seg, så håper vi NTNU vurderer tiltak for å se hvordan de kan sikre seg mangfold i studiemassen, sier Andenæs.
Hun mener det er vanskelig å se hvor mye av nedgangen på årets opptak på Indøk som kan skyldes kjønnspoengene.
- Det vil bli lettere å se til neste år. Det er kjempepositivt hvis det stabiliserer seg, men hvis man ser en kritisk ubalanse bør man vurdere om kjønnspoeng er hensiktsmessig.
Fagorganisasjonen Nito advarer mot følgene av at NTNU fjerner jentepoengene på flere studier
- Bør involvere studentene
Andenæs påpeker viktigheten av kjønnsbalanse i arbeidslivet, og viser samtidig til flere studier som viser at kjønnsbalanse er positivt for studiemiljø og faglig kvalitet.
- Man må involvere studentene i denne typen diskusjon. Det er de som vet hvordan det påvirker deres studiemiljø.
Hun har på generelt plan ikke oppfatning av kjønnspoeng som en urettferdig ordning.
- Man får et lite antall ekstrapoeng, men karakternivå vil fortsatt være utslagsgivende. Samtidig vil kjønnspoeng kunne bidra til en større tilstrømning av søkere av det kjønnet som er underrepresentert.