De siste fem årene har gjennomsnittet kvinner på Indøk ligget på 45 prosent, og er begrunnelsen for å fjerne kjønnspoengene. Årets opptak er på bare 24 prosent. Ifølge notatet NTNU-styret sendte til Kunnskapsdepartementet med ønske om fjerning av kjønnspoeng er andelen Indøk-studenter i yrkeslivet på over 35 prosent. Dette begrunnes med tall fra Tekna (Teknologi og naturvitenskapsforbundet), over hvilke bransjer deres kvinnelige medlemmer jobber i.

Problemet er bare at disse tallene sier svært lite, eller ingenting, om hvor mange yrkesaktive kvinner som er rekruttert fra Indøk-studiet. Ifølge Dagens Næringsliv, åttende mars 2015, utgjør 65 prosent av Indøk-studenter som fikk jobb i 2015 personer som begynte i andre bransjer enn teknologi og naturvitenskap. De har ingen tilknytning til Tekna.

Opptatt av likestilling? Les kronikken av Kari Emilsen og Birgitte Ljunggren som vil ha flere menn i barnehagen

Realiteten her er at vi vet rett og slett ikke vet hvor stor kvinneandelen er i de bransjene som rekrutterer fra Indøk. Dermed blir tallene som brukes for å begrunne fjerningen av kjønnspoeng lite annet enn spekulasjon.

Det vi derimot vet er at kvinner har bare 16 prosent av alle lederstillinger i privat sektor, og utgjør kun 18 prosent av styremedlemmer i aksjeselskap (tall fra SSB). Dette er tallene Gunnar Bovim burde se på når han vurderer om man skal oppheve kjønnspoengordningen på Indøk.

Indøk er nemlig en eneste stor lederfabrikk, etablert etter initiativ fra næringslivet som ønsket seg flere sivilingeniører med potensial til å bli industriledere. Vi må anta at de som går der vil bli morgendagens toppledere. Andelen toppledere fra teknologibransjen generelt bare øker og øker.

Les tvillingenes historie fra flykningeleirene i Hellas: Dette er brudd på menneskerettighetene

Så vil selvfølgelig NTNU svare med at de velger å gjøre andre tiltak for å fremme kvinneandelen på Indøk. Men det har de jo gjort lenge nå. Når vi da ser en halvering av kvinner på studiet i det øyeblikket kjønnspoengene fjernes, er det åpenbart at disse andre tiltakene ikke er nok. Som instituttleder og dekan Monica Rolfsen sier til Adressa den andre august 2016 tar endringer i kjønnsbalanse tid. Hun mener tiden ikke var moden for å fjerne kjønnspoengene.

At andelen kvinner ville reduseres betraktelig visste man på forhånd. En analyse viser at uten kjønnspoeng ville kvinneandelen på Indøk være på 14 prosent. Andelen må imidlertid justeres noe opp, ettersom karakterkravet vil gå noe ned. Men vi kan jo se resultatet nå, 24 prosent.

Allikevel velger man å fjerne poengene. Mer eller mindre alle partier på Stortinget er enige om at mangelen på kvinnelige ledere er et stort samfunnsproblem. I Bergen pågår en stor debatt om man skal gi kjønnspoeng til menn som søker psykologi- og medisinstudiene da mannsandelen er nede på henholdsvis 16 og 24 prosent. Er ikke dette viktig for Gunnar Bovim?

Les også: «Ja, jeg ville valgt den samme utdannelsen om jeg fikk velge på nytt»

Færre kvinner vil også ramme studentene. Ifølge Monica Rolfsen har studiemiljøet forbedret seg betraktelig de siste ti årene, som en følge av mer kjønnsmangfold. Revy og teater har blomstret, og studentene har det bedre. Hun er bekymret for at det gode miljøet vil reduseres. Det vil det nok.

En mannsdominert kultur kan også etablere seg, og det vil reflekteres gjennom morgendagens ledere i privat næringsliv.

Indøk-studiet er viktig for hvem som skal inneha toppstillinger i morgendagens næringsliv. Når vi da ser en så stor nedgang i antall kvinner på årets opptak er det åpenbart at NTNU bør ta opp spørsmålet om kjønnspoeng på nytt så raskt som mulig.

Les også: I politikken kan det være lurt å tenke som en bestemor