På Kvammen i Melhus kommune fant de huset de ville ha. I enden av Stokkgjerdsveien, med utsikt over dyrkamarka som E6 skjærer gjennom i det fjerne, er det ro og fred. Her kan både hunder og unger springe fritt omkring.

- Vi må fortsatt klype oss i armen for å skjønne at det er sant at vi fikk tak i dette huset, sier Anne Marte. Da de bodde på Møllenberg og hadde behov for mer plass, utvidet de søket såpass at Melhus ble med i betrakt-ningen.

- Rekkehusleilighetene vi så på der var en million billigere enn i Trondheim. Og det er jo ikke så langt inn til byen.

Bor du hjemme når du studerer i din egen by?

Slik havnet de på Melhus. Først altså i rekkehus, men det ble for kjedelig at alt var nytt og «ferdig».

- Vi liker å holde på. Derfor er det greit at ikke alt er i tipp topp stand, for da får vi sette vårt preg på det, sier Anne Marte. Det er to år siden de kjøpte huset fra 50-tallet. 280 kvadratmeter og 1,5 mål tomt, det gir boltreplass og prosjektplass til liten og stor. Okey, så var det ikke en opptur da de rev opp gulvet på soverommet i sommer og fant ut at det var isolert med leire. Det er slike ting som forsinker det som skulle være en kjapp oppussing av et rom. Men eldre hus kommer med overraskelser både av den gode og den mindre gode sorten. Anne Marte og Bent tar det med fatning og vet at det er en del av gamet.

Forsker: Vi får hodepine av bare grå hus

Et hus med behov for oppussing er også et hus der det går an å leke seg og prøve seg litt fram. Anne Marte gjør gjerne det – og blir som oftest fornøyd. Det har hendt, røper hun, at Bent har gått på jobb og kommet hjem til en uvarslet ny farge på veggene. Eller vanligere: ny møblering.

Kronisk ommøblerende

- Jeg er kronisk ommøblerende. Og kjøper mye brukt. Da vi bodde på 60 kvadrat på Møllenberg, hendte det Bent ble litt oppgitt. «Hvor skal du ha dette?», liksom. Men nå har vi jo plass, smiler hun. Med hus og god plass kunne hun også endelig kjøpe seg skuvseng.

- Jeg har alltid hatt så lyst på det, men har aldri hatt plass. Da vi kjøpte huset her, sa Bent «NÅ skal du få kjøpe deg skuvseng».

Far ble satt i sving som transportør fra Namsos, og ei romslig, ådret seng kom i hus. Nå står den i overgangen mellom kjøkken og stue, og er et yndet kryp-oppi-møbel for både to små jenter og to små hunder. Det var ikke første – og sikkert ikke siste – gang Anne Marte har sendt familiemedlemmer for å hente møbler hun har kjøpt. På kjøkkenet står et vakkert skap. Det kjøpte hun av en dame på Lade. Mens hun selv var i Oslo. Den gang var det Bent som fikk en telefon. «Du, jeg har kjøpt meg skap på Lade.» «Jaha. Skal du hente det selv da, eller…?» Men familien stiller gjerne opp. Og blir fornøyd med resultatet. Med blikk for gode kombinasjoner og god evne til å se for seg et sluttresultat former Anne Marte hjemmet med stødig hånd.

- Av og til kan det nok virke som jeg får innfall og gjør ting veldig plutselig, men da har jeg gjerne gått og tenkt og sett for meg løsningen over lang tid. Så når jeg setter i gang, har jeg det klart.

Grønn

Mange av endringene som er gjort i huset har handlet om å tilføre lunhet og glød. Favorittfargen er grønn – i ulike toner. Den suppleres med dempet oker, grått og brunt, og noen detaljer i svart. Anne Marte vet ikke helt hva det er med dette grønne. Det startet med en kommode som hun malte mens de bodde på Møllenberg. Den gang følte hun at hun var veldig dristig. 31-åringen ler av seg selv. Det har blitt større prosjekter etter hvert. Og stadig mer grønt.

- Jeg synes det fungerer godt med ulike grønnfarger, det blir fort for stivt hvis alt er nøyaktig matchende. Kontraster er spennende, synes hun. Planter, vegger, møbler og tekstiler i ulike grønnfarger. Oker, messing og brunt. Det blir lunt, selv om det også er mye hvitt. I stua har de lagt brunbeiset faspanel på en vegg. Anne Marte kunne tenke seg å trekke denne veggen helt fram til kjøkkenet, men der er det hvitmalt, ganske nylagt perle-staff. Og det er noe med å rive eller ødelegge nye ting som er i orden, bare for estetikkens del. Det kan ikke nødvendigvis forsvares, verken økonomisk eller etisk. Så foreløpig står den hvite veggen. Her finner vi også en hvit pallesofa.

Les flere inspirerende saker om interiør og bolig her.

- Vi kostet på oss nye stuemøbler da vi flyttet hit. Og så tenker vi at jentene som snart er 2 og 4 år - de TRENGER jo ikke sitte i den nye sofaen med lørdagsgodtet og klissefingre, liksom. Derfor laget vi denne kroken her, med trekk og puter som er lette å sende i vaskemaskina.

Et hjem skal være fint, men det skal først og fremst være godt å bo i. For noen ligger deler av kvaliteten i å ha pågående prosjekter – eller planer om det. Men noen prosjekter er Anne Marte glad for at hun har bak seg. Trappemaling, for eksempel. Trappa i huset var malt med svart bengalakk og hadde gulvbelegg på trinnene. De nye huseierne forsiktig løsnet et hjørne av gulvbelegget for å se om de kunne få fram tretrinnene.

- Vi så fort at dette ville være helt håpløst. Det var enorme mengde med lim. Så etter råd fra fagfolk, pusset vi både belegg og bengalakk med sandpapir og malte hele greia. Tre lag med grunning og tre lag med maling. Resultatet ble veldig bra, men det var en kjempejobb. Jeg tror ikke jeg skal pusse opp flere trapper.

Kathe synes det blir kjedelig når alt matcher

Men bortsett fra den trappa, er Anne Martes erfaring at ting ikke er så arbeidskrevende som folk tror.

- Å male en vegg er ikke et stort prosjekt, sier hun.

- Det er bare å gjøre det.