- Barn ser og hører det samme som oss voksne.
Men de har ikke den samme øvelsen i å ta inn og analysere den informasjonen sanseapparatet deres registrerer. Og hjernen deres har heller ikke samme forutsetning for å gjøre det, forteller Dagfinn Moe, seniorforsker i Sintef. Konsekvenstenking og analytiske evner er nemlig plassert i en del av hjernen som enda ikke er funksjonelt ferdig utviklet.
Trygg Trafikk har initiert et forskningsprosjekt som går konkret til verks for å se i hvor stor grad barn i åtte- til elleveårsalderen kan holde oppmerksomheten og blikket rettet mot det som er deres plan A i trafikkbildet. Resultatet kan være en vekker for mange foreldre.
Vanskelig å styre oppmerksomheten
Forsøkene har foregått på Eberg Trafikkgård. Utstyrt med briller som måler øynenes bevegelser og fikseringer, syklet 59 barn en forhåndsbestemt løype. Tre steder i løypa var det plassert ut blinkende lamper. Under de to første rundene fikk barna klarsignal til å se på lampene. Så ble de stoppet og fikk i oppdrag å sykle samme løype uten å se på det blinkende lyset. Forskerne ville finne ut om barna var i stand til å kontrollere impulsen som fristet dem til å se mot lyset – når de hadde en helt klar oppgave: Du skal sykle forbi uten å se dit.
6 av 10 elever greide å la viljen overstyre trangen til la seg distrahere. 4 av 10 greide det ikke.
- Dette er et høyt tall, og stemmer godt over ens med tidligere forskning på feltet, forteller Moe. Labtesten som ofte blir gjort, er å la testpersonen fokusere på et bestemt punkt. Når det plutselig kommer et nytt blinkende punkt et stykke til side, skal man la være å flytte blikket dit. Dette er en test på hvor godt man kan kontrollere oppmerksomheten sin. Mens voksne personer nesten uten unntak greier dette, ser det ut til å være en svært vanskelig oppgave for om lag 40 prosent av barna.
I trafikken er det i utgangspunktet en god egenskap å være våken og få med seg det som skjer i omgivelsene. Men det er også viktig å greie å holde oppmerksomheten rettet mot primæroppgaven – å holde øye med veien og trafikksituasjonen foran deg. Blir du mer opptatt av en klassekamerat på fortauet eller en ball som ruller over gata, er det fare på ferde. Derfor mener forskerne at det er interessant å måle barnas evne til å følge en oppmerksomhetsplan. I forsøket sykler de av gårde og har bestemt seg for å holde blikket på veien. Noe som altså viser seg å være vanskelig, selv når distraksjonen er vars-let og ventet.
2600 elever sykler til skolen i Trondheim
Verre i ekte trafikk
I dette forsøket er det lite distraksjoner og ingen trafikk. Se for deg at flere sykler sammen, at det er andre trafikanter i synsfeltet, at det er flørting på skoleveien eller kanskje stress fordi frokosten ble litt for lang.
– I en reell trafikksituasjon kommer tallene til å være høyere enn de 40 prosentene vi målte på sykkelbanen på Eberg, sier Moe. Han er fornøyd med at Sintef kan bidra til å skape et vitenskapelig grunnlag for diskusjonen om sykkelopplæring av barn og på sikt tilrettelegging av trygge sykkelveier.
– Du kan si at sykkelopplæring består av tre deler. Det ene er å beherske sykkelen i teknisk forstand – barnet må kunne svinge, bremse og sykle trygt uten å falle av. Det andre går på forståelse av skilt, signal og trafikkbildet. Det tredje handler om oppmerksomhet, og det er her denne forskningen kommer inn, sier Moe, og understreker at vi må ta resultatene inn over oss. Dette handler ikke om at ungene ikke vil høre etter eller om hvor flinke de er til å sykle, men hvilke forutsetninger de har for å styre sin oppmerksomhet. Eller sagt med andre ord: Hvilke forutsetninger de har for å løse den oppgaven vi pålegger dem når vi slipper dem ut i trafikken på sykkel.
Forskningen tyder på at det bør legges mer vekt på den tredje delen av opplæringen. For selv om barnets hjerne har dårligere forutsetninger for å holde oppmerksomheten rettet mot et planlagt objekt, for eksempel veien du sykler på, er evnen trenbar.
LES OGSÅ: - Folk har virkelig oppdaget elsykkelen
Endret sykkelopplæring
Syklingen på Eberg Trafikkgård er en del i et større forskningsprosjekt. Sintef har så langt bare analysert deler av datamaterialet som er samlet inn.
Hovedfunnet er at 4 av 10 strever med å styre oppmerksomheten sin. I det videre arbeidet skal lærere kobles på prosjektet, for å finne ut hvilke praktiske tiltak som bør gjøres i sykkelopplæringen for å øve opp evnen til selvregulert oppmerksomhet og ikke minst skape en bevissthet hos elevene om at dette kan være en utfordring.
- Forskningsprosjektet vårt gir føringer for hva sykkelopplæringen i skolen bør legge vekt på. Det kan også gi oss ny kunnskap om når det er trygt for barn å sykle alene i trafikken, men vi har ingen fasit, sier Moe. Han håper at mer kunnskap på feltet vil legge grunnlag for en god diskusjon, både på privat og offentlig arena.
- Foreldre kjenner barna sine. De bør tenke over om de tror sitt barn tilhører den førtiprosenten som ikke greier å styre oppmerksomheten, sier Moe. Gjør de det, bør det kanskje tas med i vurderingen når foreldrene bestemmer hvor og når barnet får sykle i trafikken uten voksen ledsager.
Interessert i flere saker om sykkel? Her finner du flere saker om temaet.