- Det er nå ikke sannsynlig at utbyggingen blir gjennomført i kommunal regi, skriver rådmannen i sin tredje økonomirapport for 2016.
Jonas Gahr Støre (Ap) har skrytt den planlagte bydelen opp i skyene: «Dette er enda et eksempel på at ordfører Rita Ottervik har ledet an i en byutvikling vi kan være stolte av, og som andre byer kan hente inspirasjon fra», skrev Støre i sin bok «I bevegelse» i 2014.
Går i vasken
Totalt har det rent 8,4 millioner kommunale kroner ut av kassa på dette prosjektet siden 2009. Nærmere 2,4 millioner har Trondheim imidlertid fått refundert fra staten, fylkeskommunen og Statsbygg.
Årsaken til at pengene nå regnes som tapt, er at man ikke har klart å bli enig om prisen på tomta. Statsbygg avslo et bud fra Trondheim kommune i vår.
Brøset skulle bli landets første klimanøytrale bydel for beboere som vil leve miljøvennlige liv. Det 320 mål store området skulle etter planen få cirka 4000 innbyggere. Forskere ved NTNU og Sintef har deltatt aktivt i planleggingen som har pågått siden den rødgrønne Lian-erklæringen i 2007.
«Det avgjørende, ikke bare for Trondheim, men for hele landet, at prosjektet lykkes,» skrev Adresseavisen på lederplass i 2011.
- Uansvarlig bruk av penger
Økonomirapporten ble behandlet i finanskomiteen i forrige uke:
- Kommunen har arbeidet med prosjektet i ni år, men nå er pengene tapt. Ansvaret ligger på det politiske flertallet som har satt i gang et stort prosjekt som hele tiden har vært beheftet med stor usikkerhet. Dette er kritikkverdig og uansvarlig bruk av kommunale midler, slår Berit Tiller (H) fast.
Hun leder finanskomiteen. Der møtte hun motbør fra Ap-leiren: Rune Olsø (Ap) fikk støtte fra MDG til en flertallsmerknad som gir dagens regjering skyld: «I prosjektet er det ikke oppnådd enighet om kjøp av grunn med Statsbygg, som er underlagt Høyre- og Frp-regjeringen. Trondheim kommune mener det er kritikkverdig at staten under Høyre- og Frp-regjeringen, ikke har vært villige til å finne en konstruktiv løsning på et så viktig og stort byutviklingsprosjekt for storbyen Trondheim.»
Her kan du lese møteprotokollen fra komitémøtet (ekstern lenke).
Rune Olsø utdyper:
- Jeg synes Høyre har frekkhetens nådegave når de forsøker å slå partipolitisk mynt på denne saken. Det er jo staten under Høyres Erna Solberg som gjør at dette strander, sier Olsø, og sikter til at Statsbygg ikke har godtatt budet fra Trondheim.
- Men problemet har jo vært der under den forrige regjeringen også. Hvorfor løste dere ikke det da?
- Dette har vært et samarbeidsprosjekt med staten over mange år med en positiv og god dialog. Nå har Høyre-regjeringa trukket ut pluggen i prosjektet, sier Olsø.
- Dette er et prestisjeprosjekt dere ikke lykkes med?
- Ja, Trondheim fikk ikke dette i land fordi regjeringen sviktet igjen, sier Olsø.
Rita Ottervik (Ap) var ikke tilgjengelig for kommentar til denne saken fredag kveld.
Her kan du lese alt om prosjektet (ekstern nettside).
Meget lang saksgang
Brøset-prosjektet bygger på en meget lang politisk behandling, blant annet: Et ønske om kjøp av området (bystyret september 2007), vedtak om bygge- og deleforbud (bygningsrådet april 2008), byplankonkurranse som grunnlag for regulering av området (bygningsrådet januar 2009), vedtatt som del av handlingsprogrammet i «Framtidens byer» (formannskapet februar 2009) og vedtak av planprogram for områdeplanen (bygningsrådet april 2010). Sommeren 2013 vedtok bystyret områdeplanen.
- Dersom man skulle ha startet et nytt prosjekt tilsvarende Brøset i dag, ville man vært forsiktig med å klassifisere utgiftene som investering så lenge prosjektet var beheftet med så stor usikkerhet, skriver kommunaldirektør Olaf Løberg i et svar til Berit Tiller.
Løberg beklager at stat, fylke og kommune ikke kom frem til en løsning om tomtekjøp. Mesteparten av pengene som nå anses tapt, ble brukt til reguleringsplanen. Tapet dekkes av midler avsatt blant annet til dekning av årets lønnsoppgjør, som ble billigere enn budsjettert.
- Mange positive effekter
Det var forsker Stig A. Larssæther og forskningsmiljøet ved NTNU og Sintef som lanserte ideen om den grønne bydelen. Ideen ble så solgt inn overfor politikerne.
- Utbygginga feilet, men prosjektet har ført til mange positive effekter, sier Larssæther.
Han sier at Brøset-prosjektet nå brukes som standard for mange andre grønne utbyggingsprosjekter.
- Trondheim kommune har gjort svært mye for å få dette prosjektet til å lykkes. Jeg vet at Rita Ottervik har arbeidet meget hardt oppe på ministernivå over mange, mange år, uten å lykkes. Det er en mager trøst for kommunen som nå sitter igjen med regninga, men uten å ta risiko og å feile, kommer man ingen steder.
Dette er hans forklaring på hva som gikk galt:
- Det er en gordisk knute, det finnes ikke én katt å henge bjella på. St. Olavs Hospital eier høyrisikoavdelingen på Brøset. Så lenge de ikke får nok penger for tomta til å klare å finansiere flyttingen av avdelingen ned til Lade, torpederes hele prosjektet. Statsbygg, fylkeskommunen (som tidligere eide sykehuset, journ.anm.) og helseforetaket er alle offentlige etater som forståelig nok er opptatt av å ivareta egne interesser. De har verken motivasjon eller myndighet til å skjære gjennom. Det er det bare på regjeringsnivå man kan få til, sier NTNU-forskeren.
- Er alt håp ute?
- Det kan være aktuelt at en privat utbygger går inn, men jeg tror ikke det er sannsynlig. Nå håper jeg at deler av det som er blitt planlagt, blir implementert andre steder. Det er ikke første gang i historien at ambisiøse utbyggingsprosjekter strander, sier forskeren.
Økonomirapporten legges frem for formannskapet neste uke.