I høst og i fjor høst er det gjort om lag 50 historiske funn av gjenstander i potetåkrene i Sunndalen av metallsøkere. Noen av gjenstandene går så lang tilbake som 2000 år siden, som deler av en gullring fra romertiden samt et gullforgylt beslag fra et vikingsverd eller belte.
- Alt i alt er området stappfullt av nye funn som vitner om handel og rikdom. Det er potetplogen som vender opp hittil uberørt undergrunn som er årsaken - og som gjør at mange av funnene er i fragmenter, sier Jarle Stavik, arkeolog ved Nordmøre museum, til Adresseavisen.
Det er blant annet funnet flere spinnehjul, rester av spenner (fra vikingtid, romertid, merovingertid og folkevandringstid), flere vektlodd, forgylt beltebeslag (middelalder/vikingtid), signetet fra middelalderen, forgylt irsk beslag (vikingtid), fragment av skålspenne (vikingtid) og del av ridespore (middelalder).
- Folk som har søkt i ti år har ikke vært i nærheten av de funnene som vi har gjort, sier Christian Semundset Husby, som sammen med Alf Harald Dragseth er svært ivrige metallsøkere. De siste høstene har de tilbrakt hundrevis av timer med metalldetektorene sine på potetåkrene i Sunndalen.
Vekker oppsikt
Det de finner vekker oppsikt. Arkeolog Stavik mener at gullringen fra romertiden ble brukt som symbol og pynt - og viser status.
- Gull fra eldre jernalder blir av arkeologene gjerne brukt for å vise til steder der det satt folk med makt, i sammenheng med et hierarki der mengden gull viste hvor man var på rangstigen innen eliten. Mannen som hadde denne dobbelthodede slangehoderingen har sannsynligvis hatt underliggende krigere på gården, som han hersket over området med. Kontroll over ressurser i området, som reinsdyrfangst, kan være kimen til makten, fortsetter Stavik.
- En ting er å finne en gullklump. Noe helt annet er det å finne en del av en slangehodering som er 1600 år gammel. Da er det ekstremt spesielt. I romertiden var det ikke mange som hadde noe slikt i Midt-Norge. Dette var ingen hvem som helst, sier Husby.
Rikt område
Storparten av funnene stammer antagelig fra graver, der mye gjennom årenes løp er usakkyndig frambrakt under nydyrking og annet jordarbeid, spesielt på 1800-tallet.
- Det er minst 21 gravfelt i sunndalsdalføret, men det er få gjenstandsfunn fra Sunndal etter utgravningene på 60-tallet. Metalldetektorfunnene fra de to siste årene vises godt i statistikken, sier Stavik.
Alf Harald Dragseth fant i høst både deler av en slangehodering og et forgylt irsk beslag. Ringen skal være den første gullgjenstanden som er funnet i Sunndal til nå.
- Jeg skulle krysse et felt det var tre av oss som jobbet på. Jeg gikk raskt over med detektoren mens jeg gikk - og fant ringen helt tilfeldig, sier Dragset.
Fragmenterte gjenstander
- Hva forteller disse funnene?
- At området har vært rikt, sentralt plassert for handel mellom innlandet og kysten med tilgang på viktige ressurser slik som gode jordbruksforhold og villrein i fjellet, sier Stavik.
Hovedparten av funnene er tolket dithen at de stammer fra et overpløyd gravfelt på stedet. Tilstanden til noen av funnene fra denne lokaliteten beskrives som god. Gjenstandene er funnet på en dybde på mellom 5 og 15 cm i åkeren som i dag benyttes til potetdyrking. Flere av gjenstandene beskrives som sterkt fragmenterte.
- Vi finner alt mulig, fra alle mulige tider. Det er spennende. Vi forholder oss selvsagt til det strenge reglementet, og leverer alt til NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, understreker Husby og Dragseth.
