Bach var en aktiv fotograf og tok bilder fra det illegale arbeidet i byens motstandsbevegelse. I dagbøkene skrev han også om oppgjøret med hans nazistiske familie og om flukten til Sverige, vekk fra Gestapo. Forfatter og journalist Lars-Göran Dybecks har skrevet «Den gömda historien – en berättelse om faror, flykt, svek og längtan i krigets skugga» om trondhjemmerens krigsopplevelser.
Historiene om 9. april fra tidsvitnene Aina Thiis Leirdal, Bodil Skjånes Dugstad, Martin Inge Lund, Reidar Kvaal og Thorfinn Andreas Mortensen.
Fotograferte tysk aktivitet
– Hva fascinerer deg mest med historien?
– Min bok bygger på hans dagbøker og Thor Bach var en veldig bra skribent. Han hadde journalistisk talent og hadde en evne til å fange både stort og smått på få linjer. Dessuten var dagbøkene heldekkende, han skrev nesten hver dag – fra 1940 frem til fredsdagen i 1945. Og han var med på veldig mye – de tyske flyangrepene på Værnes 9. april, motstandsarbeidet i Trondheim og en strabasiøs flukt fra Gestapo til Sverige i 1943. I Sverige jobbet han på den norske legasjonen og som mekaniker på det norske kurerflyet som gikk i trafikk mellom Bromma og Skottland. Han var samtidig en flittig fotograf. Kameraet var nesten alltid med og dokumenterte hendelsene han beskriver i dagboken. Det er nok ganske unikt, sier Dybeck som bor i Västerås i Sverige.
I fjor markerte Adresseavisen 75-årsdagen for invasjonen i Norge med å gi leserne dramatikken som utspant seg minutt for minutt fra klokken 06.00 den historiske dagen.
På Værnes
21 år gamle Thor Bach rykker inn som flymekaniker i det norske flyvåpenet på Værnes 14. februar 1940. Planen er å gjennomføre tjenesten og begynne på NTH den høsten. Han ser for seg en fremtid med kjæresten Aud Mandahl, som for øyeblikket jobber hos Foto Schrøder. Han drømmer om ingeniørjobb, hus og barn. Men knappe to måneder etter forandres alt. I dagboka skriver Bach om at han våknet av alarmen klokken 03.30 natt til 9. april. Like etter får de beskjed om at Norge er angrepet av Tyskland og at Trondheim er okkupert. Utpå formiddagen, mens han er på vakt, springer han for livet i dypsnøen for å komme seg unna et luftangrep. «Så bröt det loss. Jisses var det small – både kulspruteld från marken och från flygplanet», skriver Bach i dagboken samme dag.
Adresseavisen støttet kong Haakon i det første av to avgjørende nei våren 1940. Det andre var avisen ikke like enig i.
Noen dager senere kommer frustrasjonen over manglende midler til å forsvare seg med. «Det är väl bara i Norge som fenomenet militär flygplats utan luftvärn existerar». Allerede 13. april er Bachs dager på Værnes over og han vender tilbake til mørklagte Trondheim. Sammen med foreldrene, brødrene og flere slektninger bor han i Munkegata 34–36. Foreldrene og brødrene er aktive i Nasjonal Samling, det norske nazistpartiet. På 30-tallet hadde han selv vært NS-medlem noen år, men ifølge Dybeck forlot han partiet i 1937, til tross for påtrykk fra foreldrene. I dagbøkene skriver han om tvilen rundt det politiske, hva som er best for Norge og Europa. Men etter å ha lest teologen Kristian Schjeldrups bok «På vei mot hedenskapet. Trekk ved den tyske religionskamp» ble han sikker i sin sak: «För de humanistiske idéerna er mina. Alla människor har lika värde, ingen har rätt att undertrycka den andre, varken den germanska, anglosaxiska eller judiska rasen».
En av de andre kildene som siteres i boken er krigshelten Wilhelm Mohr som døde nylig 99 år gammel.
Brødre ble nazister
Han kommer inn på NTH høsten 1940. Året etter flytter han ut av familieleiligheten i Munkegata og til Eidsvolls gate 5, i et slags studentkollektiv. Samtidig begynner hans to yngre brødre for alvor sin virksomhet i de nazistiske organisasjonene i Norge. En av dem deltar ifølge Dybeck i den store jødearrestasjonen høsten 1942. Senere reiser begge Thors brødre ut av landet og blir frontkjempere. Omtrent på samme tid blir Thor Bach aktiv i det illegale motstandsarbeidet. Gjennom dagboknotatene både fra ham selv og forloveden Aud følger leserne den unge mannens opplevelser fra krigsårene.
– Hva sier det om Bach at han faktisk valgte annerledes enn sin familie, og ikke ble nazist?
– Det var sterkt gjort. Han gikk sin egen vei og brøt helt med sin familie. Det var kanskje også en av grunnene til at han flyttet til Sverige etter krigen.
Mistet kona tidlig
– Hvordan er det for deg som svensk å gå inn i den norske krigshistorien? Hvilke refleksjoner gjør du deg om disse krigsårene?
– Arbeidet har gitt meg en helt ny innsikt om de vanskelige krigsårene i Norge. De siste årene har jeg lest mange interessante bøker som beskriver disse årene fra ulike innfallsvinkler. Det var nødvendig for meg. Under min egen research har jeg naturligvis orientert meg om situasjonen i Trondheim og her har jeg blant annet hatt god hjelp av Sindre Aarsbog i Trondheim byarkiv. Dessuten har jeg fått anledning til å besøke de plassene i Trondheim og rundt om i Trøndelag som Thor skriver om. Det var en fascinerende tidsreise å ta i ettertid. Jeg fulgte sporene hans med dagbøkene som veiledere.
Mens begge Bachs brødre fikk fengselsstraff etter krigen, fullførte han ingeniørstudiene ved NTH. Han og kona Aud flyttet til Västerås i Sverige og Bach fikk jobb i firmaet ASEA. Der ble de værende og de fikk to barn.
I 1975 døde Aud av kreft, bare 51 år gammel. Bach levde i mange år som enkemann og døde i april 2000, 81 år gammel.