Arne Sunde (66) mottok Kongens fortjenstmedalje mandag.
– Det var stas, jeg er ydmyk over å bli tildelt den æren, sier Sunde.
Han var også imponert over kollegene ved St. Olavs Hospital som hadde greid å holde helt tett om utdelingen. Sunde har det siste året vært konstituert klinikksjef ved Kvinneklinikken. Neste uke går han av med pensjon, og de siste arbeidsdagene skal han bruke som opponent for en doktorgradsstudent i Nederland. Derfor var han invitert på et kaffeslabberas med sykehuslederne. Han skjønte det var mer i gjære da han så at fylkesmann Brit Skjelbred var til stede.
– Kongeriket har blitt større
I 1985 ble han ansatt som overingeniør i prøverørsteamet ved Regionsykehuset i Trondheim, nå St. Olavs Hospital. Nå er han inne i sine siste dager som klinikksjef ved Kvinneklinikken ved sykehuset og går av etter 33 års virke der. Oppimot 8000 babyer har han vært med på å lage. Det fastslo Sunde da han ble portrettintervjuet i Ukeadressa i oktober i fjor.
LES INTERVJUET HER: «Far» til 8000
– Vi antar at kongen har lagt merke til at du har bidratt til befolkningsveksten?
– Ja, jeg håper at han har lagt merke til at kongeriket har blitt litt større. Jeg regner med at han er rimelig godt orientert om hva som foregår i samfunnet. Vi har gitt vår skjerv.
Debatt og prioritering
Verdens første prøverørsbarn ble født i Storbritannia i 1978. Arne Sunde har vært med på fertilitetseventyret ved St. Olavs Hospital helt siden oppstarten. Det begynte med at Kåre Molne kom fra Rikshospitalet i Oslo for å jobbe med infertilitet i Trondheim. Han fikk med seg Jarl Arne Kahn og Arne Sunde på laget. De var sentrale da Norges første prøverørsbaby ble født i 1984. Sunde har siden vært svært profilert innen feltet reproduksjonsbiologi, både i media og i fagfora.
Han har også deltatt i den offentlige debatten og holdningsskapende arbeid om alle sider ved assistert befruktning. Han var med å stifte ESHRE, en verdensledende organisasjon innen fagfeltet assistert befruktning, og er fortsatt er han aktiv der. Bare før jul har han 13 foredrag utenfor landets grenser. Selv om han nå blir pensjonist kommer han til å bidra med fagkunnskapen sin, så lenge han blir invitert til det. Neste uke overtar Kjell Å. (Pepe) Salvesen jobben som klinikksjef ved Kvinneklinikken.
– Det er en voksen oppgave. Jeg har fått innblikk i hvordan sykehuset drives på dette nivået, og har fått respekt for kompleksiteten som ligger i det. Vi har allerede store utfordringer i offentlige sykehus – kravene øker, samtidig som at bevilgningene ikke øker i takt. Nå behandler vi nesten dobbelt så mange pasienter ved St. Olavs som for ti år siden, med mindre mannskap. Men vi kan ikke presse de ansatte mer, det går en grense. De som kommer etter meg må finne fornuftige løsninger på de utfordringene sykehuset står overfor.
Startet med prøverør i kleslager
Hva skal sykehusene gjøre?
Hele veien har han vært internasjonalt orientert og han ser at assistert befruktning er i ferd med gå fra å være en isolert helsetjeneste til å bli en tjenesteytende servicesektor.
– Ute i verden kjøpes klinikker av investorkjeder eller selskaper og da kommer en ny logikk inn. De ser på det som en ordinær industrisektor. Dette krever at det utarbeides tydelige retningslinjer for dette feltet, også internasjonalt. Legemiddelprodusenter, for eksempel, må forholde seg til publiserte fakta i sin markedsføring. Men på en fertilitetsklinikk kjøper man en hel pakke, med behandling, medisin og oppfølging, og det er ikke noen reguleringer på hva selger kan si. Dette ser vi at utnyttes der ute, og det er et felt jeg vil jobbe med fremover.
– Hva er den største opplevelsen gjennom et langt yrkesliv?
– Det er ha fått vært med på hele reisen. Det startet med de første fødslene, og har vært en kontinuerlig og spennende reise siden den gang. Assistert befruktning er et veldig interessant felt å være i. Det rent tekniske er det ene. Men det å hjelpe folk til å bli foreldre handler også om fundamental etikk. Er det rett, det vi nå skal vi gjøre? Skal sædcellen være anonym eller kjent? Det er mange diskusjoner. Det ligger også en prioriteringsdebatt der, assistert befruktning er på mange måter en symbolsak. Den debatten må vi ta opp. For når kravene til sykehusene øker så mye, må vi også diskutere hva de offentlige sykehusene ikke skal gjøre.
Plan B
De etiske diskusjonene har vært mange. Samtidig som mange par opplever å få drømmen oppfylt, mener andre at dette er å tukle med livet. Men det er ikke disse diskusjonene Sunde synes har vært vanskeligst. I en sak har han imidlertid endret mening:
– I starten var jeg overbevist om det var fornuftig med en anonym sæddonor. At alt skulle være hemmelig. Nå har jeg det stikk motsatte synet. Det kommer av at jeg har tatt innover meg argumentasjonen fra andre, og hvordan dette går i praksis. Det viktigste av alt er å være åpen overfor barnet, sånn at det vet fra barnsben av hvordan det er kommet til. Mange lurer på hvem som egentlig er far, eller mor om det er eggdonasjon, og da er det fornuftig å innrette seg sånn at en vet det, sier Sunde.
– Og din oppfordring til folk som ønsker seg barn?
– Vi er tydelige på at assistert befruktning er plan B. Folk må gjerne komme til oss hvis ikke får det til selv. Men det lureste er å prøve å få det til selv, og ikke vente til en over 45. Da er toget gått. Den rådet gir vi over hele verden. Og så er det mye hyggeligere med naturmetoden da, sier han.