- Kaos, sier enkelte kilder om situasjonen ved akuttmottaket ved St. Olavs Hospital de siste dagene.
Fagdirektør Runa Heimstad ved St. Olavs Hospital sier det er ingen fare for pasientsikkerheten:
- Men jeg kan forstå at det virker kaotisk når du som pasient kommer inn og det er masse, masse folk i mottaket der, sier Heimstad.
Avdelingen for mottaksmedisin ved St. Olav ivaretar mottak og første behandling av pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp. Avdelingen består av akuttmottaket og observasjonsenheten.
Heimstad sier tilstrømmingen til akuttmottaket øker på vinteren og på visse tider av døgnet.
- Jeg kan bekrefte at vi er i en presset situasjon nå, men det er ikke ekstraordinært, sier Heimstad.
Les også: Timevis i kø hos legevakta
To medvirkende årsaker
Fagdirektøren sier at bildet er komplisert, og peker på to medvirkende årsaker til hvorfor det er så fullt:
Forklaring 1: De siste fire årene har antallet som oppsøker akuttmottaket økt hvert eneste år:
- Befolkningen er ikke sykere enn før og eldrebølgen har heller ikke slått vesentlig inn ennå. Derfor mener vi det dreier seg om at folk kommer til sykehuset for enklere problemstillinger nå enn før, sier Heimstad.
Hun viser til at nesten halvparten av pasientene som kommer til akutten, enten sendes hjem uten i det hele tatt å skrives inn eller de skrives ut etter bare et kort tids opphold på observasjonsposten.
Forklaring 2: Ferdigbehandlede pasienter blir liggende på sykehuset også etter at de er klare til å bli skrevet ut.
Torsdag var det for eksempel 17 pasienter fra Trondheim og tre pasienter fra andre kommuner som ble liggende på St. Olavs Hospital selv om de var klare for å forlate sykehuset.
- Disse opptar senger rundt omkring på sykehuset, og dermed får vi ikke sendt pasienter videre fra akuttmottaket. Slik hoper det seg opp pasienter på akutten, sier Heimstad.
Samhandlingsreformen som ble satt i gang i 2012, gjør at kommunene nå kan kjøpe seg ut av problemet: Dersom de ikke klarer å ta imot pasienter, må de betale «dagbøter» til sykehuset for hvert døgn som pasienten blir liggende når han eller hun egentlig kunne vært i kommunen.
Setter kanskje inn tiltak
Når det skjer slike opphopninger som nå, pleier sykehuset å åpne såkalte buffersenger, for å få plassert pasientene.
- Men nå er vi er inne i en periode med mye sykdom i befolkningen. Det betyr også at mange av våre ansatte er syke. Akkurat nå betyr det at vi har brukt opp vikarpoolen vår på å løse situasjonen ute på sengepostene, sier Heimstad.
Sykehuset er derfor i kontakt med sine vikarbyråer for å etablere en slik buffersengepost likevel, men dette vurderes fra dag til dag og ingenting er avgjort.
- Et åpenbart problem
Heimstad håper at trenden med at flere og flere kommer til mottaket, vil snu:
- Kanskje skulle ikke alle disse menneskene kommet til mottaket, når bare halvparten av dem trenger mer omfattende utredning og behandling? spør fagdirektøren.
- Men de siste fire årene har det vært en konstant økning i antallet pasienter, er ikke det et problem dere må løse?
- Det er åpenbart et problem. Det hadde vært en fordel for sykehuset dersom flere folk forsto at de ikke må til spesialist med én eneste gang. Så kan vi samtidig bli bedre på å tilby alternativer til å møte opp i akuttmottaket, sånn at flere møter på poliklinikk eller at henvisende lege får snakke med en spesialist på sykehuset, sier Heimstad.
Hun viser også til et «Kompetanse i front»-prosjektet som pågår. Tradisjonelt har man basert akuttmottakene på yngre leger i mottaket og spesialister lenger bak i rekken. I sommer begynte de å endre på dette, og målet er å styrke kompetansen hos dem som møter akuttpasientene først:
- Det er godt dokumentert at overleger som utøver klinisk ledelse og gir beslutningsstøtte i mottakssituasjonen, fører til raskere avklaring i liggetid for de pasientene som blir innlagt, sa sykehusdirektør Nils Kvernmo da.