- Denne saken har ødelagt all min tro på rettssystemet i Norge, og jeg blir kvalm hver gang jeg hører ordet sakkyndig, sier «Anne», som mistet hovedomsorgen for datteren.

Statens helsetilsyn besluttet i mars 2015 å gi den sakkyndige psykologen en advarsel for blant annet å ha antydet at «Anne» hadde en alvorlig psykisk lidelse - noe det ikke var grunnlag for, ifølge tilsynet.

Kjente seg ikke igjen i beskrivelse

To år tidligere møtte «Anne» sin tidligere samboer i en barnefordelingssak i Inntrøndelag tingrett. På dette tidspunktet bodde datteren fast hos henne og hadde regelmessig samvær hos faren. Rettssaken ble berammet etter at mannen ønsket at datteren skulle bo hos ham - noe «Anne» motsatte seg.

Som i svært mange andre barnefordelingssaker oppnevnte retten en psykolog som sakkyndig for å blant annet «utrede omsorgsbasen til mor og far», ifølge dommen. I forbindelse med oppdraget dro psykologen hjem til foreldrene for å observere samspillet de hadde med jenta. Han snakket også med datteren deres, for å spørre om hvor hun selv ville bo.

Rapporten konkluderte med at det ville være best for jenta å bo hos faren.

- Jeg kjente meg ikke igjen i det psykologen skrev om meg. Jeg snakket med advokaten min om hva vi burde gjøre med det, men hun mente det ville gå bra i retten med alle vitnene vi hadde, sier «Anne».

Hyret sakkyndig privat

Det gikk imidlertid ikke som hun hadde håpet.

Etter bevisførselen under rettssaken var det uklart for retten hvor jenta selv ville bo, ifølge dommen. Dommerfullmektigen som administrerte saken, endte med å gi faren medhold i at datteren skulle bo fast hos ham, i en annen kommune. I dommen refereres det flere ganger til den sakkyndige psykologens konklusjoner.

Etter å ha tapt foreldretvisten byttet «Anne» advokat. Hun oppsøkte advokat Leif Strøm, som rådet henne til ikke å anke avgjørelsen med den sakkyndigrapporten som forelå. Han anbefalte også at «Anne» skaffet seg en privatoppnevnt psykolog for å foreta en ny utredning av henne.

Advokat Leif Strøm har på vegne av sin klient «Anne» forsøkt å erstatning fra Domstoladminstrasjonen, men dette ble avslått.

- Han fant ikke noen av de diagnosene som den sakkyndige psykologen hadde satt på meg, sier «Anne».

Her er rådene familieterapeutene ved Familievernkontoret i Sør-Trøndelag ga i Adresseavisens nettmøte .

Foreslo diagnosen Münchausen by proxy

Strøm rådet klienten til å klage den sakkyndige psykologen inn til fylkeslegen i Nord-Trøndelag - noe «Anne» gjorde. Fylkeslegen sendte saken videre til Statens helsetilsyn, som besluttet å gi legen en advarsel for brudd på helsepersonelloven.

  • Helsetilsynet reagerte på at psykologen i sin sakkyndigrapport skrev at opplysningene i saken talte for at «Anne» hadde en personlighetsforstyrrelse. Tilsynet mente at psykologen ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å antyde dette.

  • Psykologen foreslo også diagnosen Münchausen by proxy i sin vurdering av «Anne», i tillegg til at han omtalte dette til faren. Helsetilsynet mente at omtalen av denne diagnosen ikke var i samsvar med å være objektiv, varsom og nøyaktig, som er kravet til sakkyndige erklæringer etter loven.

Münchausen by proxy, brukes om situasjoner hvor en person påfører en annen (oftest et barn) sykdom eller skade for å komme i en situasjon hvor vedkommende selv kan få oppmerksomhet og medfølelse på grunn av barnets sykdom.

  • Psykologen omtalte også «Annes» medikamentbruk i sakkyndigrapporten, men på usikkert grunnlag, mente tilsynet. Som følge av dette fremsto rapporten som både unøyaktig og egnet til å misforstå, går det frem av avgjørelsen fra Helsetilsynet.

- Tok parti for far

Helsetilsynet mente i tillegg at psykologen hadde opptrådt partisk i barnefordelingssaken.

- Han brøt kravet om at sakkyndige erklæringer skal være varsomme, nøyaktige og objektive og dette kravet var brutt på flere punkter. Psykologen var oppnevnt som sakkyndig vitne for retten i en barnefordelingssak. I slike saker er det viktig at sakkyndige opptrer upartisk. I denne saken var det tydelig at psykologen tok parti for far, sier fagsjef Toril Sagen hos Statens helsetilsyn.

- Da vedtaket med disse punktene fra Helsetilsynet kom, betydde det svært mye for meg. Det føltes som en seier, sier «Anne».

Psykologen selv har følgende kommentar:

- Jeg synes det er vanskelig å si noe om tilsynsrapporten uten at det foreligger en opphevelse av taushetsplikten fra begge parter.

- Selv om denne rapporten med advarsel fra Helsetilsynet er offentlig?

- Ja, jeg kan ikke unngå å komme i konflikt med taushetsplikten om jeg skal kommentere den. Alt jeg kan si, er at det er mange sider av en slik sak, svarer psykologen videre.

Ny sakkyndig kom med konklusjon

I barnefordelingssaker er man ikke låst av at det foreligger en avgjørelse i tingretten fra før. «Anne» tok derfor ut ny stevning for å få omgjort dommen. Etter vedtaket fra helsetilsynet ble det oppnevnt en ny sakkyndig av Inntrøndelag tingrett. Også den nye psykologen gjennomførte observasjoner, snakket med jenta og skrev en rapport.

Selv om han i konklusjonen slo fast at begge foreldrene var i stand til å gi datteren god og forsvarlig omsorg, valgte «Anne» å inngå forlik med sin tidligere samboer.

- Psykologens videre konklusjon var at det ville ha blitt en belastning for datteren min om omsorgsbasen ble endret etter to år. Jeg ville heller ikke påføre henne den belastningen som en ny rettssak ville ha medført, sier «Anne».

Datteren fortsatte derfor å bo fast hos faren.

- Ikke forbud mot å være medmenneskelig

«Anne» er sterkt kritisk til det hun opplevde under rettssaken.

- Jeg har ikke tro på rettssystemet lenger, etter at dommeren fulgte sakkyndigrapporten. Det er tilfeldig hva de sakkyndige kommer frem til i slike saker - det er personavhengig. Og det er skummelt. Jeg føler meg straffet for noe jeg ikke har gjort, og mener at jeg ville hatt flere rettigheter som kriminell. Hadde jeg ranet en bank hadde jeg hatt fri rettshjelp, den beste advokaten og ville sikkert fått erstatning for å bli utsatt for noe slikt, sier hun.

«Anne» mener også det burde har eksistert et kontrollapparat som går gjennom kvaliteten på rapportene fra de sakkyndige - slik det er i barnevernssaker (Barnesakkyndig kommisjon journ.anm.).

Hun har ikke hørt noe mer fra psykologen etter helsetilsynssaken, men måtte imidlertid være med på å betale utgiftene hans for jobben som ga ham advarselen.

Advokat Leif Strøm har på vegne av moren kontaktet psykologen for å høre hvordan han stiller seg til å yte erstatning. De vurderte også rettslige skritt, men forfulgte ikke dette av hensyn til morens betalingsevne.

- Moren sitter med halve regningen etter jobben du gjorde – som endte med advarsel fra Helsetilsynet. Du vurderte ikke å tilbakebetale noe?

- Jeg fikk et prosessvarsel, og ga et svar. De trakk da dette varselet. Jeg forholder meg derfor til at kravet er frafalt, sier psykologen til Adresseavisen

- Moren mener det er personavhengig og tilfeldig hva sakkyndige kommer frem til i slike saker. Hva mener du?

- Det er en viktig debatt, men jeg har ikke noen kommentar til det, sier psykologen videre.

- Ikke forbud mot å være medmenneskelig

Sammen med advokaten sin sendte «Anne» nylig en forespørsel om erstatning til Domstoladministrasjonen (DA) på ca. 200 000 kroner - noe som ble avslått.

- Jeg var ikke ute etter penger, men ville ha plassert ansvaret for det arbeidet psykologen gjorde, sier «Anne».

I svarbrevet skriver DA blant annet at de «vanskelig kan se at tingretten er vesentlig å bebreide for innholdet i den sakkyndige rapporten som den oppnevnte sakkyndige avga». De mener også at kravet er fremsatt for sent.

- Hva er rimeligheten av at den som mister barnet etter en sakkyndigrapport som er klart kritisert av Statens helsetilsyn, skal sitte med regningen? Det undrer jeg meg over. En ting er at DA muligens kan forsvare at de ikke er forpliktet til å betale erstatning, men det er ikke forbud mot å være medmenneskelig, sier advokat Strøm.

Avdelingsdirektør Solveig Moen i DA kaller situasjonen «Anne» har havnet i beklagelig, og har full forståelse for at det kan oppleves frustrerende.

Solveig Moen er avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen. Hun kaller situasjonen «Anne» har havnet i for beklagelig.

- DA har vurdert at det ikke finnes noen juridiske grunner for å betale erstatning. Vi har ikke anledning til å bruke statens midler for å betale ut penger der vi ikke har juridisk ansvar, sier Moen.

- Er kvalitetskontroll av slike sakkyndigrapporter noe å vurdere?

- Det kan være en mulig løsning, men dette vil selvsagt også være et ressursspørsmål, sier Moen.

Sorenskriver i Inntrøndelag tingrett, Ivar Kristian Iversen, sier at han ikke kan kommentere denne konkrete saken. Han opplyser at den aktuelle psykologen per dags dato ikke er på listen over sakkyndige i saker etter barneloven i Inntrøndelag tingrett.

- Dette er en dynamisk liste som oppdateres jevnlig. Det er en løpende evaluering av psykologene som er på listen, sier Iversen.