Adresseavisen skrev tirsdag om at Trondheim kommune går 62 millioner i pluss innen området helse og omsorg. 30 millioner er ubrukte kroner som skulle ha gått til hjemmetjenesten, mens 20 millioner er overskudd fra de til sammen 45 helse- og velferdssentrene.

Aps kommunalråd Geir Waage uttrykte overraskelse over tallene:

- Det var ingenting i kvartalsrapportene gjennom året som tilsa et så stort overskudd innen helse. Det kom overraskende på oss når vi nå ser tallene, sa han i går.

Les bakgrunn: Kommunen bruker 50 millioner mindre på eldre enn planlagt

- Waage har ordene ganske godt i behold, det er en forskjell på 25 millioner og de 62 millionene vi endte opp med, sier finansdirektør Olaf Løberg.

- Delvis rett

Rådmannen ved finansdirektøren sier at Waage har grunn til å være litt overrasket.

- Han har delvis rett. Saken ble behandlet i en økonomirapport som kom i oktober, basert på regnskapstall fra utgangen av august. Da meldte vi at det lå an til et mindreforbruk på 25 millioner kroner. Så man kan si at han har ordene ganske godt i behold, det er en forskjell på 25 millioner og de 62 millionene vi endte opp med, sier finansdirektør Olaf Løberg.

I oktober fikk politikerne konkret beskjed om at rådmannen slet med å styrke hjemmetjenesten. De fikk også beskjed om at de lå godt an når det gjaldt å spare penger på utskrivningsklare pasienter.

- Men vi har vel alle grunn til å være overrasket: Vi trodde det skulle gå raskere å ansette personell med riktig kompetanse, sier Løberg.

Les hva seniorrådet mener om overskuddet her.

Baserte seg på tall fra 2014

De baserte denne prognosen på erfaringene fra høsten 2014, da kommunen hadde en sterk oppbemanning innen eldreomsorgen.

- Da gikk det raskere å ansette nye folk, og det tilsa at vi skulle klare å rekruttere innen hjemmetjenester. Dersom vi hadde fulgt samme progresjon som i 2014, skulle vi ha havnet på et mindreforbruk på 15 millioner, ikke 62 millioner, sier Løberg.

- Hva var forskjellen innen rekruttering i 2014 sammenlignet med nå?

- I 2014 ble oppbemanning gjort med langt mindre kontroll, den ble ikke gjort i henhold til budsjetter. Da fikk vi et merforbruk på 43 millioner kroner. Nå skjer det en planlagt oppbemanning av personell som skal jobbe litt annerledes enn det man tradisjonelt har gjort. Da er det mer krevende å finne de rette folkene, sier Løberg.

Hans vurdering er at de 20 millionene som de 44 helseenhetene har gått i pluss, er «full blink» sammenlignet med budsjettet. Bruttobudsjettet innen helse og omsorg er på hele 2,4 milliarder, og da blir et samlet mindreforbruk mindre enn 1 prosent.

- Men man kan også si at i snitt kunne man ansatt én ny person på hvert senter med disse millionene?

- Jo, men så må vi huske på at de samme enhetene gikk med et merforbruk på 20 millioner kroner i 2015 og 43 millioner i 2014. De pengene konkurrerte jo også med andre tjenester i kommunene. Så vårt klare ønske er at de skal levere på budsjett, og det mener vi de har gjort ved helse- og velferdssentrene i fjor. Så er det også slik at rundt 70 prosent av det som hver enhet går i pluss, blir overført til neste års budsjett. Det betyr at pengene som spares inn ett år, ikke er tapt i sin helhet, sier Løberg.