– Jeg hater begrepet «navere». Jeg er utrolig skuffet over voksne som henger ut ungdom på den måten, sier Jan Kristoffer Dale, til Aftenposten.no.
Dale ble nylig nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris for boken «Arbeidsnever».
– De aller fleste som havner utenfor, havner utenfor av en grunn. Jeg tror vi må slutte å kalle dem «late», og heller være åpne for tanken om at disse ungdommene er redde og utmattede. Det handler ofte om unge mennesker som ikke klarer å leve opp til samfunnets forventninger, sier Dale.
LES KRONIKK: DDE-Bjarne: - Vi kan ikke ha det så godt at vi slipper å jobbe
Forskerne Simen Markussen og Knut Røed ved Frischsenteret har skrevet rapporten «Egalitarianism under Pressure», som viser at gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt betydelig mellom 1992 og 2012.
Gapet har økt betydelig fra 2002
I 1992 spilte familiens inntekt liten rolle for om unge menn falt utenfor eller ei. Dette har senere endret seg betydelig:
I 1992 var 90 prosent av unge menn fra familier med de laveste inntektene i jobb, mens 92 prosent fra familier med de høyeste inntektene var i jobb.
Ti år senere, i 2002, hadde glipen vokst fra 2 til 3 prosentpoeng.
Fra 2002 økte klasseskillet betydelig. Mens andelen menn fra rike familier som var i jobb holdt seg relativt stabil på 87–88 prosent frem til 2012, falt mange menn fra lavinntektsfamilier utenfor. Bare 78 prosent av disse var sysselsatt i 2012.
Unge menn med innvandrerforeldre er ikke med i statistikken, blant annet fordi det ville gjort tidsperiodene vanskelig å sammenligne siden befolkningene da er helt ulike.
– Alarmerende
Forsker Simen Markussen ved Frisch-senteret mener utviklingen er noe myndighetene må ta på alvor.
– Utviklingen det siste tiåret er alarmerende. Det forteller oss at det å være på bunnen av inntektsstigen før handlet om å ha en jobb som man tjente dårlig på. Nå er det derimot forbundet med ikke å ha en jobb i det hele tatt, sier Markussen.
Teknologi, utdanning og trygd
Han tror det er tre hovedforklaringer på utviklingen.
Den ene forklaringen er at det har skjedd en teknologisk utvikling, der jobber er blitt effektivisert bort.
Det andre er at det har skjedd en utdanningseksplosjon. – Plutselig er man nødt til å ha utdanning, det er selve inngangsbilletten til arbeidsmarkedet, sier Markussen.
Den tredje forklaringen er at Norge har fått et trygdesystem som er større og bedre enn tidligere, mener Markussen.
– Det gjør at alternativet til arbeid er mer attraktivt enn før. Vi ser at mens sysselsettingen har gått ned, har trygdeytelsene gått opp, sier Markussen.
– Å kunne betale regningene sine selv er målet for alle
Forfatterdebutant Dale kjenner seg godt igjen i beskrivelsen av unge menn fra lavinntektsfamilier som faller utenfor. Han har selv vært i denne situasjonen, uten fullført videregående og som arbeider på korte kontrakter i et bryggeri.
– Alle jeg har møtt som har vært i samme situasjon som meg, har ønsket å jobbe. Å ha en fast jobb og kunne betale regningene sine selv, er målet for alle. Jeg tror det handler om verdighet og et ønske om stabilitet, sier Dale.
Uten studiekompetanse
Selv vokste han opp i en familie med to «arbeiderklasseforeldre» som var skeptiske til ideen om at han skulle flytte hjemmefra for å utdanne seg. Hele oppveksten fikk han høre at det viktigste var å skaffe seg et arbeid.
Arbeidsledigheten blant unge faller
På videregående slet han med tyskfaget, og det hjalp ikke at læreren likte å grille ham foran resten av klasse. Det endte med at han gikk ut av videregående uten fullført studiekompetanse i tysk og måtte på Nav.
– Jeg fikk jobb på et bryggeri via et bemanningsbyrå. Der jobbet jeg i fem år, til jeg var 23 år, forteller Dale.
Den prisnominerte forfatteren studerer nå til å bli barnehagelærer, samtidig som han jobber som tilkallingsvikar i en barnehage.
4 av 10 gutter fullfører ikke
SSB-tall viser at andelen ufaglærte arbeidere har gått kraftig ned de siste tiårene. Mens over 60 prosent av arbeidsstyrken var ufaglært i 1972, var andelen nede i 21 prosent i 2014.
Gutter på yrkesfag utgjør kun 28 prosent av alle elevene, men de står for 42 prosent av dem som ikke fullfører.
Markussen mener det er ekstra bekymringsfullt at det er deres arbeidsmarked, kanskje mer enn for noen andre, som er mest truet av automatisering som følge av nye teknologi.
Mer hjelp, strengere krav
Markussen tror det viktigste for å unngå at forskjellene øker er å sørge for at enda færre dropper ut av videregående.
– Det blir stadig viktigere å fullføre videregående. Vi burde bruke flere ressurser på å hjelpe dem som faller ut til å komme seg gjennom videregående, både ved å stille strengere krav, men også gi mer hjelp, mener Markussen.
- Nav klarer ikke å skille mellom de syke og de kronisk syke
Når familiebakgrunnen har så mye å si, mener Markussen dessuten det må gis mer støtte tidlig i livet.
Han mener det er viktig med barnehageplass, gratis om nødvendig, for barna som har størst behov for det. Han mener også at barn som ikke har noe fritidstilbud eller leksehjelp hjemme, må få tilbud om det.
Fattigdom i arv
Jan Kristoffer Dale er enig i at det er nødvendig med bedre oppfølging av barn og ungdom tidlig. Han har sett gang på gang at fattigdom går i arv.
– Skal samfunnet bryte denne sirkelen, må det være mye mer fokus på dem som trenger ekstra oppfølging. Jo tidligere, jo bedre. Med oppfølging tilpasset individuelle behov, sier Dale.
Da trengs det mer penger til barnehagene og skolene, mener han.
Flere utenfor de siste fire årene
Selv om statistikken fra Frischsenteret stopper ved utgangen av 2012, er det lite som tyder på at situasjonen til unge menn generelt har endret seg til det bedre:
Tall fra SSB viser at 82 prosent av menn mellom 25 og 29 år var sysselsatt i 2012. Fire år senere, i 2016, er bare 79 prosent i denne gruppen sysselsatt.
Les også: - Hvordan skal man finne ut hvem som ikke gidder å jobbe?
Arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik i Nav tror én forklaring på disse tallene er at vi har vært inne i en nedgangskonjunktur.
– Da ser vi ofte at sysselsettingen faller en del for denne gruppen. Det blir vanskeligere å komme inn i jobb for nyutdannede. Det er også en del unge som ikke har fullført videregående. Da er det viktig å gi dem mulighet til å fullføre utdanningen, mener Hugvik.
Han sier at ungdom generelt er en prioritert gruppe hos Nav.
– Det er viktig å følge med på utviklingen for unge. Dersom de blir stående lenge utenfor arbeidslivet, kan det ha uheldige konsekvenser på lang sikt, sier Hugvik.
– Arbeidsgivere må få incentiver
Forsker Simen Markussen tror det også må gjøres noe med trygdesystemet.
– Det er en målsetning i dag om å inkludere flest mulig i arbeid, i stedet for å dele ut en passiv trygdeytelse. Men det fungerer ikke. Sentrale myndigheter må tenke nytt om trygdesystemet, slik at personer som faller utenfor i stedet får en tilpasset jobb.
Problemet er at det ikke lønner seg å inkludere, hverken for den enkelte arbeidsplass eller for kommunene, mener Markussen.
– Mange opplever at det er mer lønnsomt å sende dem som faller utenfor på trygd, men for samfunnet er det ikke lønnsomt. Derfor må både arbeidsgivere og kommuner få incentiver for å inkludere flere, mener Markussen.