«Momo inspirerer oss alle med sin varme og kampglød».

Ledelsen i Nordic Choice Hotels var ikke i tvil om hvorfor stuepiken ved Quality Hotel Panorama fortjente tittelen «årets medarbeider» i hotellkjeden som teller rundt 14000 ansatte.

– Jeg trodde jeg drømte. Det var for godt til å være sant, sier Moe Moe.

Fikk 50 000

Fra scenen under hotellkjedens årlige vinterkonferanse i januar fortalte en, som vanlig, energisk hotellkjedeeier Petter Stordalen om en dame som aldri ga opp, til tross for en veldig vanskelig livssituasjon. Da hadde Moe Moe allerede blitt hyllet som årets medarbeider ved Quality Hotel Panorama under fjorårets julelunsj. Premien var gratis tur til konferansen i Stockholm. Det var stort i seg selv for 38-åringen som ikke har hatt tid eller råd til særlig mye luksus i livet. Da Stordalen attpåtil ba Moe Moe komme opp på scenen fordi hun var årets medarbeider, ble den sindige stuepiken satt ut.

– Det var først etterpå, da du fikk sett på sjekken, at det gikk opp for deg hva som hadde skjedd, sier Lisbeth Groven, husøkonom ved hotellet. Hun er, sammen med stuepike Eli Bringsli, en av Moe Moes nærmeste støttespillere på arbeidsplassen.

Moe Moe Aye Aung ble ropt om på scenen som «Årets medarbeider» i Choice-kjeden av Petter Stordalen i Stockholm i vinter.

Folk klemte og kysset på Moe Moe helga gjennom. Alkohol har hun aldri fått smaken på, men ruset på de gode ordene og klemmene kunne hun danse inn i Stockholms-natta - vel vitende om at på hotellrommet lå en sjekk på 50 000 kroner.

– Jeg sparer hver eneste krone, forteller hun.

Hyllet: Moe Moe Aye Aung ble fraktet av scenen i en gummibåt og løftet gjennom salen av alle de Choice-ansatte, deriblant, Choice-sjef Petter Stordalen. – Vi har en kultur for å løfte frem medarbeiderne, forklarte Stordalen.

Vil til Tiller

Pengene kommer garantert godt med når hun må ut på boligmarkedet i løpet av de neste årene. Nå som hun har fast jobb får hun ikke holde på den kommunale leiligheten i Ilsvika lenger, og bostøtten hun mottar i dag faller bort.

– Jeg håper å finne noe her på Tiller. Så kommer jeg nærmere jobb og slipper å ta to busser opp hit, forteller hun.

Når hun ikke er på jobb trives hun med lage mat, tegne og å dyrke blomster, grønnsaker og urter. Men for ei dame med grønne fingre er det litt lite boltreplass til dyrking i Ila-leiligheten. Kanskje kan hun få en hageflekk på Tiller hvor hun kan slå seg løs? Hun skal jobbe hardt for å få til det.

Hun begynte ved hotellet i 2012 som ekstrahjelp og har nå fast jobb i «Melkekartongen» på Tiller. Hun trives med arbeidet. Sjutimers arbeidsdag er noe helt annet enn det hun var vant med fra hjemlandet og årene i Thailand og Malaysia.

– Der jobbet jeg fra morra til kveld, og fikk ikke mye ros. Her har jeg det veldig bra, smiler hun.

– Jeg er meget stolt. Moe Moe er et forbilde for oss alle, sier direktør Bjørnar A. Kristiansen ved hotellet.

Banket opp av militærjuntaen

38-åringen forteller en dramatisk historie om livet hun levde før hun kom til Norge. Hjemme i Burma, som nå heter Myanmar, levde familien på fire av å selge blomster og grønnsaker. De jobbet hardt, men hadde et godt liv, forteller hun. Mannen hennes var politisk aktiv og demonstrerte mot militærjuntaen som hadde styrt landet siden 1962. Han ble arrestert og satt i fengsel, mens Moe Moe ble tatt med ut i skogen og banket opp av militærjuntaen. Da hun kom hjem til huset deres, var det rasert, forteller hun.

Av to bekjente, som også satt fengslet, fikk hun vite at mannen hennes var drept i fangenskap. Moe Moe var gravid og så ingen mulighet for å bli værende i hjemlandet. Sammen med de to sønnene flyktet hun til Thailand. Her bodde hun hos sin mor og fikk jobb både på et fiskemottak og på et hotell. Etter at datteren kom til verden fortsatte hun å jobbe på hotellet. Hun trivdes, men en dag kom politiet til for å sjekke passene til de som jobbet der. Moe Moe hadde ikke pass og ble fengslet.

– Politiet i Thailand er korrupt, og etter noen uker ble jeg solgt og ført til Malaysia. Der ble jeg tvunget til å jobbe i en restaurant, uten lønn, kun for mat og opphold. Det ble sagt at jeg skulle begynne å få lønn etter to måneder, men det skjedde aldri.

Hun fikk etter hvert kontakt med en FN-representant og fikk fortalt historien sin. Det gjorde at hun fikk status som kvoteflyktning og etter to år med venting kunne hun og de to sønnene dra til Trondheim i 2010. Datteren måtte i første omgang bli igjen hos bestemoren fordi reisen ut av landet var for risikabel.

I arbeid: – Jeg blir ikke sliten av å jobbe. Jeg er vant til å jobbe fra 07.00 om morgenen til langt på kveld, uten å få noe ros. Dette er lett, sier stuepike Moe Moe Aye Aung.

Tre barn

Tankene går ofte til hjemlandet, til familien og vennene der. Dessverre er det flere dårlige nyheter, enn gode.

– Det eneste jeg tenker på er å jobbe for at barna mine skal få et godt liv, sier hun.

Nå er eldstesønnen på 16 i gang med bilmekanikerutdanning på videregående. De to andre barna går på ungdomsskolen. Mellomstesønnen på 14 har foreløpig planer om å bli snekker. Yngstedatteren på 13 drømmer om å ta kokkeutdanning.

– Vi trives veldig godt her i Trondheim, sier Moe Moe. Hun lar seg heller ikke affisere av det trønderske klimaet.

Snø og regn er ikke favorittværtypene. Men det er bedre enn tsunamier og jordskjelv, sier. Og dessuten finner hun mening i en sentral norsk frase:

– Det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær, smiler Moe Moe Aye Aung.