Om du ikke har følt deg gusten og grå fra før, gjør du det garantert etter en tur på badet hjemme hos oss. Førstegenerasjons lysstoffrør sørger for det. De iskalde, du vet, med et litt blålig skjær. Det finnes ikke mindre flatterende lys enn dette, kanskje med unntak av lyset i prøverommene til HM.
Å tro at man skal se seg selv som en kvikk og opplagt kropp med gyllen hud og blankt hår er omtrent som å tro at alle profilbildene på Facebook er spontant knipset uten filter. Virkeligheten er en annen, og akkurat nå kommer jeg ikke unna at jeg er drivende vinterhvit i huden og særdeles lite egnet for bikini og shorts. Det er ingen utsikter til sol og varme i Trøndelag. Og vi som snart skal til Nice…
Her må det tas grep. Solarium, tenker jeg. Har ikke tatt det siden slutten på 90-tallet. Jeg leter i alle jakkelommer etter tiere, og 20-kronestykker. Finner noen. Må da holde til et lite kvarter med UV-stråler. Jeg legger i vei.
Inne i solstudioet. Touchscreen. Hæh? Ingen myntautomat? «Tast inn ditt telefonnummer». Jaha. «Du er ikke registrert». Nei, det er jeg jo ikke. «Du må registrere deg for å bevise at du er over 18 år». Okei. Inn på «www.solvett.no». Mailadresse. Telefonnummer. Bank-id. «Tast inn kode fra bank-id».
Kjører hjem, henter kodebrikken. Kjører ned til solstudioet igjen. Ny registrering. Godkjennes som over 18 år. Hurra. Betaler med kort. Glemmer å se hvilket rom jeg betalte for. Begynner å vaske solsenga i rom nr.1. Solseng starter i rom nr. 4. Bytter rom, vasker ny seng, noe som gjør at jeg går glipp av flere minutter med sol. Soling ferdig.
For et styr. Det blir neppe en vane. Drar hjem. Inn på badet. Ingen merkbar forskjell.
Jeg får heller blende mine venner med virkelighetens blåhvite åpenbaring. De kan jo ta på seg solbriller. Og jeg kan skifte lys på badet.