MOT og Nidarosdomen fikk jubileumsgaver

Direktør Ingrid Finboe Svendsen ønsket gjestene velkommen til tirsdagens jubileumsmiddag hvor stiftelsen delte ut to jubileumsgaver.

Den ene gikk til organisasjonen MOT, som får 130000 til lederopplæring av 20 ungdommer i Selbu, Tydal og Trondheim, som er kommunene stiftelsen opererer i. Marte Snorroeggen Wivestad, leder for Mot Norge, takket for prisen sammen med Sigrid Haugrud Setsaas.

I dag er det 250 år siden han døde – her hviler Trondheims store velgjører under Nidarosdomen

Til restaureringsarbeider

Den andre gaven gikk til Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider (NDR). Stiftelsen gir 150 000 kroner til arbeidet med lyssetting av Nidarosdomen. I sommer ble det kjent at staten bidrar med ti millioner kroner til prosjektet som totalt vil koste mellom 20-22 millioner kroner for å møte kravene som blant annet stilles til en tv-produksjon. NDR-direktør Steinar Bjerkestrand tok i mot gaven.

Thomas Angell

Født 29. desember 1692. Død 19. september 1767.Angell var i sin tid den rikeste mann i Trondheim og en av de rikeste i landet. Han hadde arvet sine forfedre. Besteforeldrene kom fra Tyskland på farssiden og fra England på morssiden. De la fundamentet for formuen, Thomas Angell videreutviklet den.I ungdomstiden var han sammen med sin bror, Lorentz, student ved de mest fremtredende europeiske universitetene, blant annet med teologiske og juridiske studier.Angell var ugift og barnløs. Han skal ha vært sterkt berørt av sin tids store nød og fattigdom, og bestemte seg for å gi hele sin formue til de nødlidende. Slik ble han en stor velgjører for Trondheim by og en pioner som banet vei for en ny oppfatning om samfunnets sosiale forpliktelser. Formuen var i sin tid anslått til rundt 300 000 riksdaler courant, fordelt på et omfattende og mangfoldig formueskompleks. Omregnet i dagens verdi var formuen Angell etterlot seg på drøye to milliarder kroner, ifølge fagfolk i Norges Bank.Thomas Angell søkte i brev til kongen (Fredrik V) allerede i 1753 om bevilling til å opprette testament. Bevillingen ble innvilget samme år og Thomas Angell ble innrømmet «facultas testandi». Etter de arveregler som gjaldt da, kunne den som ikke hadde livsarvinger testamentere bort halvparten av det han etterlot seg til hvem han ville og den andre halvparten til kirke, skole og fattigfolk. Ved å få kongelig bevilling til «facultas testandi» fikk testator adgang til å gjøre testamentet uhindret av arvereglene. Thomas Angell skjenket praktisk talt alle sine etterlatenskaper til de fattige.Thomas Angells Stiftelser leier ut 50 leiligheter til eldre i Thomas Angells Hus, og 25 leiligheter i nabobygningen Kjøpmannsgata 6.Stiftelsen eier også 400 000 mål utmark i Klæbu, Selbu og Tydal, og har også inntekter fra kraftverk, hytteutleie og jakt. Direktør Ingrid Finboe Svendsen anslår at stiftelsen i dag sitter på verdier for mellom 300-400 millioner kroner.Thomas Angells sarkofag står i krypten i Nidarosdomen. Hvert år besøkes den på hans dødsdag av ansatte og beboere i Thomas Angells Stiftelser.Kilde: Thomas Angells Stiftelser

Bull hovedtaler

Kveldens hovedtaler var NTNU-professor og historiker Ida Bull, som har skrevet boka «Thomas Angell – kapitalisten som ble hjembyens velgjører» (1992). Også fylkesvaraordfører i Sør-Trøndelag fylkeskommune, Gunn Iversen Stokke, Trondheims nye varaordfører Ola Lund Renolen, tydalsordfører Ole Bjarne Østby, selbuordfører Ole Morten Balstad og redaktør i Selbyggen, Bodil Uthus, holdt taler. Trøndernes Mandssangforening og duoen Mari Smistad Haugen og Kyrre Havdal sørget musikalske innslag.

Byens velgjører

19. september var det 250 år siden Trondheims store velgjører døde. Angell var i sin tid den rikeste mann i Trondheim og en av de rikeste i landet. Han skal ha vært sterkt berørt av sin tids store nød og fattigdom, og han bestemte seg for å gi nesten hele sin formue til de nødlidende. Slik ble han en stor velgjører for Trondheim by og en pioner som banet vei for en ny oppfatning om samfunnets sosiale forpliktelser.