Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 149: Lang populær fotbasert ferdselsåre for sakte fart forbi og gjennom flere kjente steder, langs et viktig element for byen. Har navn etter en gammel handelsplass og maktsenter. Er tenkt å bli enda lengre og inkludere en nabo.

Spørsmål 150: Flatt område som har hatt ulike funksjoner. Gater på fire sider, mur på tre, tre på den fjerde. Før grunnlag for arbeidsplass, for fysisk aktivitet i én årstid, fornøyelser i en annen. I dag for minner, rekreasjon, lek og refleksjon – den siste knyttet til institusjonen på den ene sida som også har gitt navn til området. Men kanskje et annet navn om en stund?

Spørsmål 151: Den første mot øst fra den sentrale stasjonen. Var ute av bruk noen år, og en annen tok da navnet. Nå er den blitt satt godt i stand og har fått igjen navnet.

Spørsmål 152: En liten ferdselsåre med majestetisk navn som en annen norsk by har gitt til den med mest dominerende plassering og utforming. Navnet refererer i begge byer til samme navngiver.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 37:

Spørsmål 145: Bygd som et framtidsrettet anlegg i et den gang utbyggingstomt område med god plass for å utvikle kunnskap og gi utdanning. Ikke alle synes stedet er egnet for det i framtida. Det arkitektoniske forbildet er et stort varemagasin i en stor by i øst.

Universitetssenteret på Dragvoll

Universitetssenteret på Dragvoll. Bildet viser gata inne på Dragvoll, bildet tatt fra toppen av trappa opp til biblioteket, ned mot bokhandelen. Trappen midt i mot går opp til kantina.

Området Dragvoll – Stokkan ble allerede 1962 utpekt som Trondheims universitetsområde, slik trenden da var med å legge nye universitetsanlegg utenfor bysentrene (jf Blindern i Oslo). Fra 1964 kjøpte Staten opp grunn, til slutt i alt 1500 mål for å kunne bygge et anlegg for inntil 25.000 studenter. Området ble regulert til universitetsformål i Generalplanen 1967. Den internasjonale arkitektkonkurransen om å bygge ut området ble vunnet av den danske arkitekten Henning Larsen. Konseptet var lavt og innelukket, som en egen bydel lukket mot vær og vind og atskilt fra annen virksomhet. Han hadde tatt modell fra det store varemagasinet GUM i Moskva like ved Den røde plass, der flere bygninger av samme type og i samme stil er satt sammen til en helhet med glassoverbygde gater og bruer mellom bygningene. Byggemåten gjør det lett å utvide i enkeltmoduler som kan kjedes sammen med de enhetene som allerede er bygd. Universitetssenteret ble 1982 tildelt Houens fonds diplom for god arkitektur.

Hele prosjektet ble delt opp i flere byggetrinn, som igjen ble prosjektert som enkeltdeler. Høsten 1978 flyttet de humanistiske fagene og sentraladministrasjonen til daværende Norges Lærerhøgskole inn i del 1 av det første byggetrinnet! Fra 1990-tallet er anlegget stadig utvidet i tråd med den opprinnelige planen. Fremdeles er mye av det innkjøpte arealet ubebygd.

Nå har trenden snudd. NTNU som et samlet universitet ønsker å samle alle sine fagområder nær bysentrum, med Gløshaugen som kjerne. Trondheim kommune støtter denne planen og har vist interesse for å overta både området og bygningene. Det er nok studenter på Dragvoll ennå i mange år.

Spørsmål 146: En begivenhet som er blitt mye lengre enn navnet tilsier. Gjennom et sekel til annenhvertårlig glede for dem som er der nå og for dem som har vært der før – og for mange andre.

UKA

Fra åpning av UKA «Tempora» i Storsalen 1939.

Den første studenteruka i 1917 skulle skaffe midler til å drive Studentersamfundet i Trondhjem. Det ble som en revy med forestillinger i én uke, også for dem som ikke var studenter. Revyen het Baccarat. Overskuddet i 1917 var kr 10 109,35 – et så vellykket resultat at de gjorde det igjen to år seinere. Fra da annethvert år – unntatt 1941 og 1943 – men for fullt igjen høsten 1945 med det optimistiske navnet «Go-a-head». Uka 2015, LURIFAX, fikk et overskudd på 7,3 mill kr og ca solgte 90 000 billetter. Den er Norges største studentarrangement.

Fra den første UKA har det vært revy og andre arrangement, stadig økt i antall. Navnet på revyen er også navnet på hele UKA-festivalen. Til sammen er det en festival som påstås å være Norges største kulturfestival, basert på en samlet vurdering av sjangerbredde, størrelse og billettsalg. Høsten 2015 varte UKA 25 dager – og kan med rette kalles «verdens lengste uke». Revyen bruker kjente regissører og har ofte vært nyskapende for revysjangeren nasjonalt.

I tillegg er det mange konserter, siden 1990-tallet i eget kjempetelt i Dødens dal. Programmet utvides stadig, med kulturelle innslag for alle aldersgrupper og sosiale tiltak, f eks UKEhjelpen – et dagsverk til eldre. Med UKEblæsten vises UKA godt i byen. Tidligere åpnet UKA med eget tog som viste studentenes mangslungne aktiviteter. Toget ble avsluttet på Torvet med å reise et eget tårn.

UKA styres av en egen ukesjef, som velges av Storsalen i Studentersamfundet. Det er viktig å vise at UKA tilhører Studentersamfundet og at overskuddet hører til der. Ukesjefen velger sitt Ukestyre, og det dannes gjenger som har ansvar for aktivitetene. I 2015 var det ca 1700 frivillige som sørget for å gjennomføre UKA. En vital 100-åring som gleder både byen og studentene!

Spørsmål 147: Langstrakt, vidstrakt og viktig del av byens fungerende system og økonomisk suksess i lang tid. Populær blant dem som brukte den, til slutt upopulær blant dem som eide den. Nå er det på trass bare igjen den delen som først var eid av en annen.

Trondheim Sporvei

Bildet viser trikken, den første sporvogn, tysk vogn fra 1901. Foto fra 1901-1910.

I desember 1898 fattet bystyret vedtak om å anlegge kommunalt elektrisitetsverk og elektrisk sporvei. Med utbyggingen av Øvre Leirfoss kom Trondhjems Elektrisitetsværk og Sporvei i full drift 1901, som ett selskap under felles ledelse. De første 11 sporvognene med tilhengere var tyske vogner fra 1901, Hawa (Hannoverische Wagonfabrik). Linja gikk mellom Lademoen og Ilevollen, merket: Hjorten – Torvet – Buran. Første ordinære trafikkdag 4. desember 1901. Det var et kommunalt selskap.

De første vognene var små toretningsvogner med åpne plattformer, der trikkeføreren stod. Etter noen hustrige vintre ble de innbygd, primært med tanke på føreren. Allerede et drøyt 10-år seinere kom neste serie med større vogner, også de toretningsvogner, med innebygde plattformer. Trikken ble fort populær, første hele driftsår var det 1,6 millioner passasjerer. Passasjertallet økte, nye vogner kom og linjenettet utvidet. Under 2. verdenskrig var passasjertallet på topp, 35,5 millioner passasjerer som høyeste årstransport. Trondheim var tidlig ute med brei vognkasse og boggivogner – tross sporvidde på 1 m. I 65 år gikk trikkedriften med overskudd.

Den 13. februar 1936 vedtok bystyret at Trondheim Elektrisitetsverk og Trondheim Sporvei skulle bli selvstendige selskaper. Trondheim Sporvei ble avviklet i 1974 med integrering i Trondheim Trafikkselskap. Trikkedriften ble stadig redusert ved at enkeltlinjer ble lagt ned, linje 3 Singsaker-Jernbanen i 1968, linje 2 Elgeseter-Lade i 1984. Gjenværende linje 1 som da ble Lian-Lade gikk inntil Bystyret vedtok full nedlegging i 1989. Mye av skinnegangen ble umiddelbart fjernet. Trikken er imidlertid, ved påtrykk av entusiaster, videreført som privat selskap Gråkallbanen fra 1991, på linjetraseen til den opprinnelige private Graakalbanen, St. Olavs gt – Lian.

Spørsmål 148: Konkurranse mellom to lag ved å bruke noe som likner et friidrettsredskap for å slå ned motstanderens tre enheter, som har fått navn fra en spesiell gruppe menn. Kjerneområdet er lokalt.

Skotthyll

Skotthyll på Ila pir.

Et særegent spill som unntaksvis fins og er kjent utafor Trøndelag. Noen kaller det trøndersk nasjonalidrett. To lag spiller mot hverandre på en langstrakt bane med en smal og lang platting (0,6 x 5,0 m) i hver ende. Forkant av plattingene er 11 m fra hverandre. På hver platting er det plassert tre munker, kjegler, på fastsatte plasser. Motparten skal treffe og slå dem over ende ved å kaste ei diskosliknende metallplate, hyll(e) fra sin banehalvdel. Hylla er 12,5 cm i diameter og skal veie 920 g. Munkene (av tre) har ulik høyde (20, 25, 30 cm), den laveste står forrest. Nedslåtte munker gir henholdsvis 10 – 20 – 30 poeng, den forreste færrest. Det er et sosialt spill som samler stort sett menn – kailla – på mer eller mindre hjemmegjorte baner omkring i bydelene. På Sverresborg ligger f eks stedet Skotthyllplassen.

Det er klubber for dem som utøver skotthyll. De har gjerne talende navn, som Læmp, Plattbom, Sleiva. Det arrangeres norgesmesterskap i skotthyll, under Norges Skotthyllforbund, stiftet i 1978. NM i 2017 holdes på Glåmos. Det første Trondheimsmesterskapet ble holdt i 1934. Trondheim er fremdeles sportens kjerneområde.

Uten å ha helt sikkert belegg, antas det at dette spillet kom sammen med skotske ingeniører til Trøndelag da Størenbanen ble bygd på 1860-tallet. Det kan forklare navnedelen Skott-.

Ukens vinner:

Vinner av ukens rebus er Runar Jacobsson, 7048 Trondheim. Vi gratulerer!

Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på