Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 157: I en kort periode av sitt lange sentrale liv fikk plassen en oppmerksomhet alle kan drømme om. Fest, glade folk – både de tre det ble gjort stas på hver dag og de tusener som kom for å hylle dem. Og tusenvis i andre byer og land kunne delta på sitt vis.
Spørsmål 158: Smal transportåre uten gjennomkjøring i dag i sentrum der det før var en spesiell virksomhet primært knyttet til sjøfart. Virksomheten er gjenspeilt i navnet på transportåren, men ellers er alle andre spor av den borte. Navnet har en noe beryktet parallell i en stor by lengre sør. På et karakteristisk hjørne var det tidligere et forsyningssted for kjøretøy. Seinere har det vært andre typer forsyninger her.
Spørsmål 159: Området er resultat av en naturkatastrofe i historisk tid. Er et markert område i denne bydelen med vernende anlegg i og like ved. Gir rom for fysiske aktiviteter sommer og vinter, men mer før. Hadde i flere år et fast arrangement som egentlig ikke passet, på en spesiell dag i året. Et familienavn med forankring i bydelen navngir området. Navnet angir også type naturformasjon.
Spørsmål 160: Ferdselsåre oppkalt etter historisk lokaltilknyttet person med makt og synlig lyte. Var tidligere navngitt ut fra feil himmelretning.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 39:
Spørsmål 153: Et stort rom på et sted der navngiveren til rommet holdt til, men ikke i det huset som rommet er i. Huset var ikke bygd da, men navngiveren var nært knyttet til en nærliggende bygning. Navngiveren var svært viktig for virksomheten, og var en av de aller første lederne for den.
Øysteinshallen i Erkebispegården
Da øst- og sørfløyene av Erkebispegården ble bygd opp igjen etter brannen i 1983 og stod ferdig til byjubileet i 1997, ble østfløyen gjort til administrasjonsbygning for Nidarosbiskopen. I tillegg ble det bygd en stor foredrags- og møtesal som del av bygningen. Salen er gitt en tilnærmet enkel middelaldersk utforming, men i en moderne, stilisert form. De som kommer inn, opplever at den inngir høytid og verdighet.
Salen har fått navnet Øysteinshallen, oppkalt etter erkebiskop Øystein Erlendsson, den andre erkebiskopen etter at Nidaros var gjort til erkebispesete av paven i 1152/53. Erkebiskop Øystein var sentral for videre utvikling av katedralen i Nidaros, og ikke minst for den makta erkebispesetet fikk. Erkebiskop Øystein la derfor et viktig grunnlag for at Nidaros ble det sentrale pilegrimsmålet det var i de nesten 400 etterfølgende år fram til reformasjonen.
Spørsmål 154: Person som var verdenskjent i sin tid for vinterlig fysisk konkurranseaktivitet. Lokalt kjent også for tekstile herreinnpakninger individuelt tilpasset.
Peder Østlund (1872-1939)
Han vokste opp i Trondheim som sønn av skreddermester Johan Østlund, som etablerte herreskredderi her i 1871. Allerede i 1894 debuterte Peder i europamesterskapet på skøyter på Hamar, ble nr 2, men på grunn av komplisert regelverk ble det ikke kåret mester. Han ble Norges første skøytekonge som verdensmester i hurtigløp på skøyter i Davos i 1898. Han falt på 500 m, men vant de tre andre løpene. Per definisjon var han dermed mester. Samme år norgesmester i Trondheim, den eneste norgesmestertittelen han vant. Da vant han alle distansene.
I 1899 ble han både europa- og verdensmester, i Davos og Berlin. Året etter europamester i Budapest, da vant han alle distansene. Det var siste sesong han konkurrerte i mesterskap. Men samme år deltok han i et internasjonalt stevne i Davos og satte verdensrekord på 500 m, 1000 m, 1500 m og 10 000 m. Den siste stod i 12 år før Oscar Mathisen slo den. Han satte i alt 10 verdensrekorder. Etter Wilhelm Henie (Sonjas far) som fikk en tittel i et sykkelmesterskap noen år før, var Peder Østlund Norges andre verdensmester, uansett disiplin.
Peder Østlunds status som skøytekonge ble overtatt av Oscar Mathisen. Trøndersk skøytekonge var han imidlertid til Hjallis overtok etter 2. verdenskrig.
Han og broren Ole reiste til USA og tok skredderutdanning. Peder prøvde seg på proffkarriere der, men uten hell. Brødrene var også interessert i sykkelsport og hadde noen år sykkelforretning i Trondheim. De gikk inn i skredderfirmaet i 1897. I 1914 tok de over. Østlunds Herreskrædderi eksisterer fremdeles med det gamle navnet, men andre eiere. De har bl a spesialisert seg på å sy trønderbunader til herrer. Viktor Winnberg overtok i 1947 og Ingar Jakobsen i 1986. Skredderiet holder nå til i Thomas Angells gt.
Spørsmål 155: Denne inngangen til byen kan virke middelaldersk i navn og delvis i utførelse, men absolutt ikke i funksjon. Utførelsen er ganske ny.
Byporten i Holtermanns v
Ved Lerkendalskrysset i Holtermanns v går Stavne-Leangenbanen i bru over Holtermanns v. Da sykkel- og gangveier ble utbygd for alvor fra slutten av 1980-tallet, ble den smale gangbanen på Stavne jernbanebru også utvidet og gjort til en viktig del av dette nettet. For å føre den videre i retning Lerkendal og Gløshaugen, måtte det også lages passasje over Holtermanns v. Det ble gjort som ei ny bru parallelt med jernbanebrua. Kommunen valgte da å forme fotgjengerforbindelsen til fortauene på gateplan som to tårn med innvendig trapp. Disse tårnene bærer også selve gang-/sykkelbrua. Det hele formet seg som en byport for kjørende sørfra inn mot sentrum. Den skjuler samtidig selve jernbanebrua, som ikke akkurat er en arkitektonisk perle.
Kommunen har da også prydet sørfasaden på brua med byvåpenet og laget beplantning i skråninga ved siden av, formet som Trondheimsrosa. Tårnene og brua stod ferdig i 1990.
Spørsmål 156: De to har samme type underlag å kjøre på, men den ene pleide å snu helt om like før de møttes og gikk tilbake igjen samme vei etter en stund. Den sluttet med å komme dit for snart 50 år siden. Den andre er der fremdeles, er mye større, drar langt og er i full vigør.
Jernbanestasjonen med holdeplass for trikken
Trikkens linje 3, som ble opprettet i 1927, gikk mellom Singsaker og jernbanestasjonen. Men allerede fra 1913 gikk det trikkespor til stasjonen, trafikkert med linje 2 fra Øya. Med toretningsvogner snudde trikken på et endespor like utafor inngangen til stasjonen etter å ha svingt rett etter passering av Jernbanebrua (som da het Meråkerbrua). Der var det også rangeringsspor for trikkens tilhengere. I 1928 ble det imidlertid bygd vendesløyfe med holdeplass for enden av Søndre gt og brua, slik at trikken gikk rett fram fra brua og snudde 180°. Da ble det seinere også mulig å bruke enretningsvogner her.
Midt inne i vendesløyfa stod Stinius Fredriksens (1902-77) statue av stadsingeniør Carl Adolf Dahl (1828-1907), han som var opphavet til at havne- og jernbaneområdet Brattøra ble anlagt og bygd ut til det som er i dag. Statuen er nå plassert på Fosenkaia, like ved brufestet for Jernbanebrua.
Trikkelinja til stasjonen og dermed også vendesløyfa, gikk ut av bruk i 1968 da linje 3, Singsakertrikken ble lagt ned.
Ukens vinner:
Vinner av ukens rebus er Sissel Kjøl Berg og Petter Ingvar Søholt. Vi gratulerer!
Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!