Janie Jones insisterer på at soverommet vårt er hennes egne, private transitthall. Hun har for lengst tatt til å leve sitt natteliv utendørs. Ikke slik at hun går ut på kvelden og inn på morgenen, nei – hun vil gjerne komme litt til og fra hele natten. Hver natt. Via soverommet vårt.

Vi har investert i katteluke. En snekker skar et forholdsvis digert hull i inngangsdøra vår, så katta kan gå ubesværet ut og inn. - Ikke tenk på det, mjauer Janie Jones - den trenger jeg ikke.

Nå står jeg midt oppi en slags kamp. Jeg står opp når Janie mjauer og skraper på soveromsdøra vår, bærer henne opp i første etasje og dytter henne vennlig, men bestemt ut gjennom katteluka. Da er hun der hun vil være – ute i det fri, og har lært, tenker jeg optimistisk, at katteluka er hennes utvei. Når hun et par timer senere sitter utenfor vinduet og vil inn, gir jeg dessverre ofte og lettere etter. Det er så arbeidsomt å ta seg ut i hagen for å bære katta rundt hele huset i bare trusa for å dytte henne vennlig, men bestemt inn luka. Og det er så slitsomt å høre på mjauingen der ute. Så hun vinner ofte inngangen.

Det mest frustrerende her er at det er ikke slik at katta ikke skjønner greia. Når vi er på jobb om dagene, bruker hun beviselig luka både som inn- og utgang for små turer. Da er det nemlig ingen til stede for å åpne soveromsdøra og vinduet. Det skjønner hun. Hun skjønner det meste, mistenker jeg. Så da bruker hun luka. Problemfritt.

Forleden natt sto jeg atter en gang opp i natta, bar katta opp trappa, dytta henne ut og tusla ned for å legge meg. Ikke før var jeg under dyna før jeg hørte mjauing på nytt. Skulle hun inn allerede? Forvirret innså jeg at hun sto utenfor soveromsdøra. Innendørs. Under ett minutt etter at jeg slapp henne ut. Hun kom altså sporenstreks tilbake – gjennom den katteluka hun nekter å bruke – og insisterte nå på å få komme inn på soverommet kun for å hoppe ut gjennom vinduet. Hennes foretrukne vei.

Dette blir en langvarig kamp. Og hvis katta går av med seieren, må vi trolig investere enda flere store lapper, da i ekstra tjukke thermodyner for vinternetter med 20 minusgrader, stiv kuling og vindu på vidt gap.

Journalist Kjersti Fikse Ness er fast spaltist for Helt hjem i Adresseavisens interiørmagain. For tiden sliter hun med å få katta til å bruke sin egen luke. Foto: Ole Martin Wold