Stadig flere sykler. Gamle Bybro er stengt for biler, og nye sykkeltraseer er bygd. Det gamle bilhelvetet er blitt et sykkelparadis. Foto: Stein Arne Sæther

Vanligvis er jeg på vei til jobb på Heimdal på denne tiden av døgnet, men ikke denne dagen. Å gå en vant rute på uvant tidspunkt, kan gi ny innsikt.

Egentlig gikk jeg og tenkte grinebitertanker om hvor ille det er at ingen tar seg bryet med å fjerne villnisset på den åpne skråningen nedenfor «Vinterpalasset», ugresset langs veien oppe ved Festningen og på de fleste andre områder som verken er kommunal park eller privat hage. Her florerer burot, allergikernes verste fiende, ekle brennesler og ikke minst den svartelistede tromsøpalmen som vokser i jungelhøyde hvis den får stå i fred. Hva med en enkel slått, kjære Bydrift?

Slike tanker formørket mitt sinn en ellers perfekt augustmorgen. Men så: svusj, svusj, svusj. Tre syklister suste forbi meg. Jeg løftet blikket fra burot og tromsøpalmer og oppdaget at de kom i en jevn strøm, syklister på vei til jobb.

På den korte strekningen fra Vinterpalassets irritasjonsfremkallende ugrssshage til Gamle Bybro, det tok cirka tre minutter, telte jeg over hundre syklister som trillet bortover den humpete veien (der hellene som er lagt ned for syklister, humper mer enn brosteinen ved siden av), over brua og inn i den utmerkede sykkeltraseen langs Kjøpmannsgata. Samtidig registrerte jeg bare tre biler.

Hva var det som gikk opp for meg? Jo, at det nå og da tross alt skjer små, positive endringer her i verden. Det gikk opp for meg at det er blitt utrolig mange som sykler til jobb. Kanskje har årets utrønderske sommervær fått flere til å skjønne at bilen ikke er eneste mulighet, i alle fall når man er så heldig å bo ikke så altfor mange kilometer unna arbeidsplassen.

I det jeg i perlehumør passerte Gåsaparken, fikk jeg en flashback tilbake til 70-tallet, da jeg som enslig syklist kom ned Lillegårdsbakken og med livet som innsats forsøkte å presse meg inn mellom hundrevis av personbiler, varebiler og digre lastebiler. «Heldigvis» var det så mange av dem at køen gikk sakte nok for en tohjuling. Den gang var dette byens hovedtrafikkåre fra vest til øst.

At Bakklandet er totalt forvandlet siden da, har vært åpenbart i noen tiår nå, men denne tirsdagsmorgenen oppdaget jeg for alvor at syttitallets bilhelvete er blitt til rene sykkelparadiset. Samtidig gikk det nok en gang opp for meg at Trondheim faktisk er i ferd med å bli en ganske ålreit by å bo i.

Da kan vi kanskje fjerne ugresset i samme slengen?

stein.arne.sether@adresseavisen.no