Siden 60-tallet har Trondheim vært vertskap for verdens ledende fiskerimesse. Noen augustdager fylles byen av fiskere, forhandlere, forskere og fintfolk. For Trondheim er messa mye viktigere enn folk flest aner. Det er ikke tilfeldig at Nor-Fishing nesten alltid har kongelig tilstedeværelse. Fiskerimessa er næringens viktigste møteplass, og ikke minst fra nord og vest kommer det store delegasjoner til Trondheim. Det handles nok ikke like mye som før, men nye kontakter, oppfølging av kunder og faglig påfyll er viktig for deltakerne. Det foregår en betydelig kundepleie på byens restauranter og drosjenæringen har gode dager.
I dag er det hotell- og utelivsbransjen i Trøndelag som merker mest til fiskerimessa. Nor-Fishing er en imponerende, men en faglig og teknologitung arena. Det er kanskje gode grunner til at det er slik. Likevel kunne kanskje næringa vært tjent med å henvende seg mer til byen. Når Stavanger arrangerer sin årlige oljemesse, er det ingen tvil om hva som skjer og hvor viktig oljen er. Der oljenæringa er blitt flink til å vise seg frem, står fiskerinæringa med hendene i lomma. Det er det ingen grunn til. Fisk skal vi leve av i mange tusen år. Fisk burde være minst like sexy som olje.
I Trøndelag har hvitfisken kommet i skyggen av laks og havbruk. Selv om det «bare» er 548 personer som har fiske som hovedyrke i Trøndelag, så landes en betydelig andel hvitfisk, skalldyr og pelagisk fisk i regionen. Det skulle man ikke tro målt i antall fiskebutikker og utsalg. Potensialet for lokal utnytting er betydelig. Fylkeskommunene gjør en god jobb med å samle de ulike aktørene. Det kryr av ordførere som kaster glans og åpner dører for sine bedrifter. Ordfører Jørn Nordmelan i Osen viser stolt frem kommunens hjørnesteinsbedrift. Peter Hepsø Rederi omsetter for 53 millioner kroner og er Osens største arbeidsplass.
Landbruket har skjønt at tillit til norsk mat handler mye om synliggjøring. Det var mye twist og lite fisk på messeområdet. Kanskje skyldes det at mens landbruket produserer til hjemmemarkedet, så eksporteres det meste av fisken. De to trøndelagsfylkene utpeker seg med smaksprøver og profilering av lokale produkter. Matfestivalen er blitt en suksess, og Trøndelag er blitt mye dyktigere på merkevarebygging. Rørvik Fiskemat vant i år utmerkelsen for landets beste fiskemat. Sammen med to ordførere serverte daglig leder Øivind Pettersen fiskekaker til de forbipasserende. For oss vanlige er dette publikumsfrieriet gull verdt.
Nor-Fishings program snakker ikke med store bokstaver, men mange tema fortjener interesse utover fiskerikretser. Fiskeriminister Elisabeth Aspakers (H) varslede frislipp i fiskeripolitikken, vil nok bli heftig debattert. Svak lønnsomhet i fiskeindustrien og de lave torskeprisene bekymrer. Den lave videreforedlingsgraden her hjemme gjør at vi mister et verdifullt ledd. I dag sendes fisken stort sett hel ut av landet, og kommer tilbake ferdig behandlet. Ikke minst er utviklingen i fiskebestandene noe som burde engasjere. Forskerne er bekymret over forekomsten av pelagisk sild og viser til kollapsen på 60-tallet. Det er ikke bare på lærerrommet det snakkes om tillitskrise. Fiskerne tviler nok en gang på forskerne.
Men sild finnes det vel knapt en norsk ungdom som har smakt, så hvorfor bry seg om framtida til den pelagiske sildestammen?