EKSTREMT er et folkelig begrep som dekker noe av det samme, men vanligvis innenfor det forventede. Men definitivt utenfor det normale, en ytterliggående hendelse. Men nå ser vi i media at begrepet ekstremt har blitt ekstremt vanlig. Menneskets ekstremiteter er de ytterste kroppsdeler, hender og føtter. Ekskrementer er noe ganske annet. Men her er det neppe snakk om en språklig forvirring, men et bevisst ønske om å konstruere anormalitet og helst mye frykt.
Ekstremordet er i ferd med å miste sin praktiske betydning når et helt normalt og forutsigbart uvær kalles ekstremvær. Ekstremvær er noe vi kan oppleve en eller ingen gang i løpet av vår levetid. Ikke hver fjortende dag.
Morsomt blir det når selvoppnevnte klimaforskere spår at vi i framtida vil oppleve mer ekstremvær. I teorien kan vi få mer uvær eller penere vær, men ekstremvær vil per definisjon være en sjeldenhet i et menneskelivs perspektiv. I geologisk perspektiv derimot, er det sporene av ekstremvær vi ofte sitter igjen med. Men ekstreme begivenheter i jordas historie er det heldigvis millioner av år mellom.
Overdrivelser er et kjent grep i historiefortellinger. Som han som beskrev sin fattige oppvekst med at kostnaden til radio ble betalt med at familien måtte nøye seg med middager bestående av kun potet samtidig med at de hørte på fiskerimeldinga, men en gang i uke unnet dem seg landbrukshalvtimen.
Overdrivelsen og det fullstendig fraværende perspektiv på tingene kan ikke skyldes manglende tilgang på informasjon. Det må derfor være en ønsket strategi fra redaksjonen i mediehusene. Jaget etter lesere fører til en dreining mot underholdning framfor seriøs journalistikk. Og slik er sikkert uunngåelig i den kommersielle verden. Men det fører til at dagens mediehus kommer til å miste sin betydning som informasjonskilde.
Adressa skrev forleden at NTNU har fått internasjonal annerkjennelse for sin klimaforsking. Noe snodig da NTNU omtrent ikke forsker på klima i det hele tatt. Derimot er de gode på bllant annet energiforsking. Men det høres kanskje for kjedelig ut i avisa?
Etter en sommer med et herlig vær i Midt-Norge dukker det opp gledesdrepere som skal skremme oss med både mer flått og malariamygg, ormer og anna jævelskap som kommer krypende etter det gode været. Jeg har aldri sett at vi advares mot å dra sørover på ferie etter fint vær, som da nødvendigvis må være til områder hvor det åpenbart kryr av elendigheten. Hvorfor leter avisa opp slikt tøv? Selvsagt i håp om at den type underholdning selger flere aviser.
Darwins «Origin...» kom ut i 1859 og ble en bestselger i England. Jeg tviler på at et naturvitenskapelig verk på 420 sider med revolusjonerende teorier ville toppet bestselgerlisten i dag. I dag stoler både allmenheten og beslutningstakerne på sekundærkilder. Og tv-kanalene går så langt som å ha egne kommentatorer for å fortelle oss hvordan vi skal forstå en tale eller debatt vi nettopp har hørt.
Den globale kommunikasjonen skjer gjennom ulike kanaler fra ofte inkompetente kilder. Enkelthendelser blir allmengjort og man får følelsen av at de er relevant. Noen har vunnet i lotto og det sannsynliggjør at jeg kan vinne. Det organiserte medietilbudet burde vært en kompetent korreksjon til hysteriske signaler, men er ofte en høytaler for dem.
Den ekstreme retorikken øker muligens underholdningsverdien, men undergraver mediene seriøsitet. De som er ute etter seriøs refleksjon og kunnskap søker i andre kanaler enn aviser og tv. Her er det en markedsmulighet for medieselskap som vil informere dagens og framtidas beslutningstakere om fakta og analyser av hva som virkelig foregår. Da dominerer ikke overskrifter om ekstremvær, morderflått og nesten drept av elg.
Selvfølgelig vil spådommer om kommende katastrofer og negative nyheter være mer spennede enn meldinger om at det vil gå bra. Men jeg ser ikke at noen sjekker treffsikkerheten til de som spår både børskrakk, finanskriser, ekstremvær, helsesvikt og pandemier. Får de som for 15 år siden spådde at det ville bli slutt på skiføret i Bymarka innen 2010, forsatt sine spådommer på trykk?
Siden mennesket er genetisk overinteressert i det som kan gå galt, vil det selvsagt være et betydelig marked for den typen stoff som pirrer slike disposisjoner. Men ting går egentlig bra og de som faktisk kommer til å definere framtida er ikke publikum for de hysterisk depressive historiene. Naturens sannheter er i denne sammenheng ofte kjedelig, komplisert og heftet med usikkerheter. Egentlig kjempeartig.