Vi kaster som aldri før. Årlig bidrar hver og en av oss med 442 kilo husholdningsavfall. Det er mer enn et kilo søppel om dagen. Egentlig ganske flaut. Ubrukte klær med prislappen på er vanlige funn på landets avfallsmottak. Ski som er brukt to ganger og skøyter som aldri har sett is. Klær og utstyr rekker ikke å slites før vi vokser fra det. Og skal vi være ærlige mot oss selv, så blir vi vel også lei før plagget har fått gjort nytten. Det koster så lite at de fleste kan tillate seg å bruke og kaste. I dag opplever Fretex-ansatte å sortere klær som er verdt mer enn lønna deres.
Noe er heldigvis blitt bedre. I dag betraktes avfall mer og mer som en ressurs. Stadig mer kan gjenvinnes selv om en stor del av avfallet vårt forbrennes. Forbrenning gir også noe tilbake i form av varme og energi. Det er likevel råflott å varme husene våre med nesten nye klær og fullt brukbare møbler. Den totale avfallsmengden som gjenvinnes til andre materialer, går ned. En måte å få bukt med dette på, er å stimulere den voksende kast og bruk-trenden.
I dag arrangerer Trondheim Renholdsverk gjenbruksdag på Torvet i Trondheim. For femte år på rad blir Torvet et skattkammer av ting med sjel og historie. På catwalken er det kun brukte klær som gjelder. Målet er å gjøre gjenbruk trendy. Det er det gode grunner til. For hvert år som går kaster vi 12 kilo mer, viser de siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå. Klær er blitt en søppelversting. Klær er billig og på få år har vårt klesforbruk skutt i været. Størrelsen på klesskapene våre har imidlertid ikke vokst like mye. Vi kaster svimlende 23 kilo klær hvert år, og svært lite av dette går til gjenbruk. I dag vet vi at klesproduksjon er en miljøversting. Det er ikke bare lommeboka som tjener på et lavere klesbudsjett.
Køene på loppemarkedene taler sitt tydelige språk, det er blitt trendy å kjøpe brukt. Unge mennesker tråler bruktbutikker etter skatter og kupp. Det er nok ikke hva som helst skattejegerne leter etter. Helst skal det være vintage eller retro på den rette måten. Kule lamper og bestemors broderte puter. Gamle selskapsklær og en stilig hatt. Men bevares, det er uansett positivt at brukte klær og ting får status. I min barndom var det virkelig ikke trendy å handle på loppemarked. I jappetida skjemtes vi som hadde brukte ski og klær. Gamle dagers nøysomhet sitter nok litt igjen i oss nyrike nordmenn. Og slik vil vi ikke være. Gjenbruk var en dyd av nødvendighet. Hardest gikk det utover den yngste i søskenflokken. Men ingen stopper strømper lenger. Lapper, til å sy på slitte bukseknær, vet vel knapt unger hva er lenger.
På studentbyene i Trondheim har det vært en ureglementert praksis at man setter fra seg møbler når man flytter, som andre etter kort tid har forbarmet seg over. Selv har jeg flere kjøkkenstoler ervervet på det viset. Genialt for fattige studenter som uansett ikke skal bli boende. Kanskje ikke like genialt for de som har ansvar for renhold på området. Men i mer ordnede former kan dette være en kjærkommen måte å skaffe ting man trenger. Landets renovasjonsselskaper opplever også en økende etterspørsel etter ombruksstasjoner. Steder hvor man kan legge fra seg brukbare ting og ta med seg det de vil ha. Genialt og helt gratis.
Det er all grunn til å håpe at gjenbrukstrenden gjør det like selvsagt å kjøpe brukt som det er å kjøpe nytt. Trengselen på IKEA og H&M vil nok ikke avta med det første.