De første «bøkene» avgangselevene fra videregående skoler får er ikke lærebøker, men salgskataloger fra russeselskapene. Før skoleåret for alvor har kommet i gang, skal 18-åringene ta stilling til hva de skal kjøpe og av hvem. Russedress og Russeservice er konkurrenter, men har omtrent samme varer, priser og vilkår. Også tidspresset som legges på russen er identisk: «Registrer deg som kunde før 25. august og bestill innen 1. september. Da sparer du en zillion kroner». Omtrent det er budskapet til russen.
Før de bestemmer seg for hvilke fag de skal ta, før skolearbeidet kommer i gang for alvor, og før de bestemmer retning for resten av livet, må kjøpsbeslutningen være tatt om klær, utstyr og stæsj til russefeiringen.
En av skolens oppgaver er å påvirke unge mennesker til å bli kritiske forbrukere. Presset fra russeselskapene kan ses som en syretest. Og regnskapstallene deres kan leses som at skolene – og foreldrene – ikke har lyktes. «Kjøp nå, eller vær dusten som må betale tre ganger så mye senere.» Mange kjøper nå, skal vi tro hva neste års russ er opptatt av i disse dager.
Ifølge en artikkel i Rogalands Avis i august i fjor satte Russeservice AS i 2012 ny salgsrekord med en omsetning på 54,2 millioner kroner. «Skoleåret 2012 var et usedvanlig godt år for oss. Vi hadde stang inn på alt det skoleåret», sa daglig leder Ole Jørgen Smedsrud i det største selskapet som har spesialisert seg på å selge klær og utstyr til russ. Smedsrud, som har vært i bransjen siden 1981, lever av at mange elever ikke har utviklet tilstrekkelig kritisk sans.
Tidspresset er bare ett av problemene. Det neste er om de virkelig trenger russebukse til 449 kroner, eller fleecegenser, joggebukse og bag? Eller russegenser i marius-mønster, selv om den er satt ned med en hundrelapp? For ikke å snakke om parkas til 2299? At den blodferske russen i tillegg må betale gebyrer på et par hundrelapper, kommer først til syne når bestillingen er nesten ferdig.
For de fleste er russeklær noe som brukes en kort og hektisk sesong for senere aldri å bli brukt, i hvert fall ikke utenfor husets fire vegger. I det perspektivet er russeutstyr til flere tusen kroner temmelig dyrt.
Likevel kjøpes det friskt i disse dager. Der den kritiske sansen er liten, er betalingsevnen desto større. Det er mange penger hos russen selv og ikke minst hos deres foreldre. En undersøkelse for Danske Bank blant ungdom som var russ i 2010 og 2011, viste at de i gjennomsnitt brukte 10 000 kroner på russefeiringen, 14 200 kroner i Oslo og Akershus.
Det er godt vi som bor i trege Trøndelag har sluppet unna det dyreste hysteriet med russebusser til seks- og syvsifrede beløp og kostbare sangproduksjoner. Mens jeg er i gamlis-hjørnet, kan jeg også lire av meg hva jeg synes om at russefrakken er byttet ut med et slags plagg som fremstår som kombinert flagg og bukse. De som har den på ser ikke engang ut som de er i stand til å kle på seg. Skulderstroppene skal jo henge ned langs beina, ikke være over skuldrene. Men de bidrar til svulmende bunnlinje for selgerne.
I forretningsverdenen er det mote å snakke om hva som er virksomhetens forretningsmodell. Det er et fint ord for et annet fint ord: Hva er strategien for å tjene penger? Strategien for russeselskapene er å tjene penger på kunnskapskløften mellom dem selv som selgere og kundene som kjøpere. Mange bransjer må forholde seg til kunder som har stor innsikt i produktene, hvem som er tilbydere og som er nøkternt kritiske til det de kjøper. Russeselskapene er så heldige at de lever av hvert år å møte en ny gruppe unge, grønne (selv om de er røde, blå eller svarte) kunder der mange har et fjernt forhold til kjøpepress, merverdiavgift, betalingsgebyr, ulike betalingsmetoder og at betaling for frakt kommer i tillegg.
Russeselskapene sitter på kunnskapen. Ikke bare kan de alt om produktene og dikterer kjøpsvilkårene. De vet også hvordan et blodferskt russestyre bør/skal/må organisere sitt arbeid. De fleste er russ én gang i livet. Russen må finne opp hjulet på nytt hvert eneste år. De profesjonelle russeorganisatorene letter arbeidet for dem. Mot betaling, selvsagt. Klekkelig betaling.
Russefeiringen er gjennomkommersialisert. Det er ekstra trist når vi som var russ i juratiden vet at det er fullt mulig å feste og feire grundig og lenge uten at det koster et lass med penger.