Nye medisiner gjør det enklere å leve med sykdommen. For Hervik er livet forandret siden hun startet med tablettbehandling i november i fjor.
En tablett hver kveld er nok. Hun er en av dem som har stått lengst på den nye typen medisin i Midt-Norge.
– Før måtte jeg planlegge uken ut fra sprøytene jeg fikk satt. Jeg visste at jeg ble dårlig. Jeg fikk indre frost og lå i fosterstilling hjemme på sofaen etter behandling, sier hun.
Redd for rullestol
Hun bruker ord som redd, frustrerende og vondt, når hun forteller om beskjeden om MS-diagnosen. Allerede i 2001, etter at hun fikk datteren Sara, merket Meråker-kvinnen de første symptomene i form av nummenhet i hender og føtter. Det varte til 2006 før hun fikk diagnosen. Det skjedde etter at hun merket at venstre fot sviktet.
– Det er vanskelig å sette ord på det, men det føltes som om halve venstre fot og arm var borte, sier hun.
To av de første tankene var hvordan det skulle gå med datteren dersom hun havnet i rullestol.
– Jeg ble beroliget da jeg skjønte at det var hjelp å få, og at det går an å leve ganske normalt med det, sier hun
Store fremskritt
Leder for nasjonalt kompetansesenter for MS, Lars Bø, sier det er skjedd store fremskritt når det gjelder behandlingen av sykdommen de siste årene, etter at de første medisinene som bremser sykdomsutviklingen kom på nittitallet. De nye injeksjonsmedikamentene og tablettene ser ut til å ha sterkere effekt på sykdommen. Men fortsatt kan ikke pasientene kureres, siden årsaken til sykdommen ikke er kjent.
– Tidligere hadde vi få medisiner. Da var det vanskelig å endre behandling. Nå kan det tilpasses pasienten ut fra effekten og eventuelle bivirkninger. Det gjør at mange kan leve mer stabilt med det over tid, sier Bø.
Frir til samfunnet
Helsefaglig ansvarlig i MS-forbundet, Gurli Vagner, støtter Bø, men er redd ikke alle får den behandlingen som gir best effekt rett og slett fordi utgiftene er for høye for helsevesenet.
– Vi ser at det er sånn ut fra en ren kostnadsvurdering i helsevesenet. Dette er dårlig samfunnsøkonomi. Forskning viser at MS-pasienter som får rett behandling kan stå i jobb og på den måten bidra fremfor å være en utgift for samfunnet, sier Vagner.
Tett kontakt
Anita Reppe Hervik har selv vært ufør på grunn av sykdommen siden 2010. Årsaken er kronisk utmattelse, som er et vanlig symptom på sykdommen. Nå legger hun opp dagene ut fra barna og familiens aktiviteter.
Adresseavisen fulgte henne torsdag på kontroll ved Nevropoliklinikken ved St. Olavs Hospital. Der virker hun og seksjonsleder og sykepleier Kari Espeset nærmest som gamle kjente når de møtes. Det er de også. Espeset er hennes faste kontaktsykepleier og har fulgt henne nesten siden hun fikk diagnosen.
Hervik kan ringe henne når som helst dersom hun har spørsmål eller trenger hjelp. MS-pasienter er den største gruppen som benytter seg av det Espeset kaller et tverrfaglig lavterskeltilbud. Hervik skryter av oppfølgingen og den nye behandlingen hun nå får, som har langt færre bivirkninger enn de gamle medisinene.
– Jeg tenker ikke lenger så veldig mye på det. Jeg slipper å sette av tid til bli dårlig når jeg tar medisinen. Det er kjempegodt, sier Hervik.
