Fysikkprofessoren er en friskus i forskningsverden.

Han er den eneste som er tildelt både Nobelprisen og parodiprisen Ig Nobel (engelsk ignoble: uedel). Denne uka foreleste han på NTNU om sin forskning under feiringen av Kavli-prisen.

NTNU ligger i utkanten av Europa, hva bør være universitetets ambisjon?

– Dette er ikke et lite universitet, men kanskje vanskeligere å reise til. Et universitet her skal ha de samme ambisjoner som alle andre. Det er kvaliteten på stab og studenter som teller. Man må ikke være fremst på alle felt, som Harvard, MIT og Cambridge. Mitt universitet, University of Manchester, er i andredivisjon, men har noen sterke miljøer. Vår fysikkavdeling er ansett for å være den sterkeste i UK. Hvis du er fremragende på tre, fire områder, vil det sette ethvert universitet på kartet.

Hvordan har Nobel-prisen endret livet ditt?

– Til en viss grad har det endret seg. Du blir en slags berømthet. Dine meninger blir lyttet til av politikere og administratorer. Og så må jeg være litt forsiktig. Før var jeg aldri forsiktig da jeg spredte mine meninger, som vanligvis er sarkastiske og negative. Da jeg fikk prisen, hadde jeg allerede opparbeidet såpass mye treghet at jeg har kommet gjennom denne ildprøven, som nobelprisen er, relativt uskadd.

Har forskningen din endret seg?

– Jeg har trukket meg mye tilbake fra administrasjon, og har en relativt liten forskergruppe. Fem ph.d. studenter og noen post.doc. Vi fortsetter å publisere høyprofilerte artikler, i dag har jeg en artikkel i Science. Antallet gode publikasjoner har heller økt, enn minsket siden Nobelprisen. Trolig takket være at jeg får litt bedre ph.d. studenter nå.

Du oppdaget grafén som omtales som et vidundermateriale. Hva mener du er potensialet?

– Jeg forsøker ikke å blåse opp forventningene. Jeg er ikke noe orakel, og kan bare gi sikre spådommer om fortiden. Plikten min, helt på bunnen av pyramiden, er å finne ut ny vitenskap, ny fysikk. Kanskje å demonstrere potensialet for anvendelse. Grafén beveger seg ekstremt raskt fra akademia til industrielle laboratorier og produksjon. Flere hundre selskaper produserer grafén og ser etter produkter å lage.

Du mottok parodiprisen Ig Nobel for å ha fått en frosk til å sveve - og syntes det var like stas som Nobelprisen?

– Jeg setter pris på den. Det dreide seg om et læreeksperiment for å vise levitering. I motsetning til Nobelprisen blir du spurt om du vil motta Ig-Nobel. Jeg var en relativt ung akademiker da. Mot alles råd, bestemte jeg meg for å akseptere prisen. Mange av mine kolleger har en storartet humor, men den fordamper når den går på dem selv. Ved å ta imot prisen ville jeg vise at jeg hadde en god porsjon beskjedenhet.

Er forskermiljøet selvhøytidelig?

– Alle tror de er genier. Uten det ville vi ikke hatt konkurranse. Når smarte folk jobber hardt, faller det ikke så lett å ta en spøk om seg selv.

André Geim er skeptisk til store enheter. Et lite universitet ha topp kvalitet, mener han.

– Stort er ikke alltid vakkert. Jeg har en liten gruppe fordi det er enkelt å jobbe med. Som de fleste i min posisjon får vi mye penger, mange ph.d.-studenter og mange post.doc. Har du en Napoleons hær med mange generaler, bruker du midlene mindre effektivt. Du ser bare skogen og ikke trær. Jeg prøver å se trær, gress og blomster.