I papiravisenes tid var deling en komplisert affære. Vi som skrev, visste at det fantes en rivekoeffisient, vi ante bare ikke hvor stor den var. Noen rev forsiktig ut en artikkel, brettet den, la den i en konvolutt og sendte den til en fetter på Nordmøre. Andre puttet den i lommeboken for å ta den fram igjen i kantinen eller foreningen; «Her skal dere se noe interessant jeg fant i avisen…».
I redaksjonene famlet vi virkelig i mørke. Ett og annet brev indikerte at en artikkel hadde fått en streng i folkemeningen til å vibrere, men stort sett skrev vi ut i det store intet. I dag kan vi se alt leserne deler med hverandre. Minutt for minutt kan vi følge en artikkels spredning i det universet som Facebook og Twitter utgjør. Når dagen og uken og året er omme, kan vi også se lister over hva som er mest delt, og måpende innse at Norge er et bedre sted enn ryktet og Dagsrevyen vil ha det til.
Listen over de mest delte sakene domineres ikke av protester mot bompenger, frykt for radikal islam, motstand mot formueskatten eller angst for å bli ranet eller voldtatt. Nordmenn deler artikler om empati med de som fryser, om kunsten å leve med store barn, om kjærlighet og omsorg inn i alderdommen, om behovet for en god skole og et landbruk det går an å leve av. Og så deler de artikler om livsglede.
En irritert representant for en av landets mest arrogante minoriteter, det såkalte Facebook-høgre, skrev for en stund siden at Per Fugelli bare er et eksempel på hvor langt en SV-er kan komme med tversoversløyfe. SV er under sperregrensen, Per Fugelli er landets fremste leverandør av livsmot. Så mye makt i et så lite plagg?
Bergens Tidende har fire kommentarer inne blant de 50 mest delte artiklene i 2013. Avisen har landets beste kommentatorkorps, likevel er alle fire skrevet av noen utenfor redaksjonen.
Ingen artikkel ble delt mer i fjor enn en BT-kronikk der en lærer fortalte hva det gjør med henne og kollegene når politikerne – fra alle partier – stadig krever bedre lærere. «Kjære politikere: Dere vil at jeg skal drive verdens beste skole. Valgkampen deres nærmest roper at jeg på langt nær gjør mitt beste», skrev Silje Rostøl Svela. 64 000 delte artikkelen på Facebook, Twitter, LinkedIn eller Pinterest.
På andreplass kom et intervju i Aftenbladet der Per Fugelli på årets nest siste dag oppfordret folk til å lage seg nyttårsforsett som ikke bare handlet om dem selv og om deres egen kropp. «Glede og det å være med i en flokk er to grunnbetingelser for at sjelen skal ha det godt», sa sosialmedisineren. Man kunne formelig høre hvordan intelligentsiaen grep etter spyposen mens de foraktelig mumlet noe om Paulo Coelho. 63 000 andre trykket på «del» eller «retweet».
Hittil i år leder en artikkel fra Aftenposten. Er det noen som ikke har sett SOS barnebyers video med den lille gutten som sitter og fryser på en bussholdeplass i vinter-Oslo? Artikkelen med videoen er delt 111000 ganger, og sniker seg så vidt foran en ny Per Fugelli-slager. Den lille redaksjonen i Bodø.nu lever av å stjele fra andre. De klippet sammen intervjuer fra Aftenbladet og Dagsavisen og supplerte med en kronikk Fugelli skrev i VG. Av dette fikk de seks gode råd, oppsummert i overskriften: «–Gi blanke faen! Få et bedre liv!» (og mye trafikk, må det være lov å tilføye).
Blant de seks mest delte sakene i år er det to som støtter bøndenes kamp for norsk matproduksjon; et NRK-innslag med Rogaland Bondelags hevdaduftende Ylvis-parodi: «Kæ seie bonden?» og nok en krass kronikk i BT, skrevet av odelsjente og kommunikasjonsrådgiver Marion Solheim. Slik åpnet den: «Her lille venn, mamma har laga deilig svinesteik til deg. Den er proppa med den multiresistente stafylokokkbakterien MRSA CC398, som har begynt å ta livet av danskane. Men guuud kor billig den var, gap opp!». Folk deler mer enn kos, klapp og klem, denne ble spredt 64000 ganger.
Ennå er det spedt med forskning om hva folk deler i de sosiale mediene, og hvorfor de gjør det. I et slikt empirisk tomrom er det lov å gjette. Mitt stalltips er at artikler som viser at det nytter, spres mer enn de som bare maler problemene med bred pensel. Spesielt populære er historier om det store i de små handlingene, enten det er en som gir jakken sin til en frysende gutt, eller som i denne ingressen fra Budstikka i Bærum: «Annenhver dag tar Odvar Omland (90) med kona Ester (91) på biltur. På en god dag kjenner hun ham igjen» (delt 56 000 ganger).
Folkebevegelsen mot kravet om det perfekte liv står også sterkt. Den tredje mest delte saken i fjor var en kronikk i Aftenposten som anbefalte foreldre å oppdra barna etter det italienske visdomsordet «Il dolce far niente». I stedet for å drive ungene fram som om de alle skal delta i OL, foreslo psykolog Marianne Østby at ungene får noen øyeblikks fred til å oppdage det søte i ikke å gjøre noen ting.
I Facebook-Norge er det ikke noe krav om en streng asylpolitikk, i stedet står humanismen sterkt. Nye stemmer blir lyttet mer til enn oss som mener hele tiden. Opprør mot elitisme vekker gehør, som da Kristine Madeleine Banggren skrev i Ringerikes Blad om en medisinstudent hun hadde møtt som lett beskjemmet fortalte at kjæresten «bare» tok fagbrev. «Statsviteren med femårig mastergrad vil nok trenge elektrikeren flere ganger i løpet av et arbeidsliv, enn elektrikeren vil trenge statsviteren», skrev den 19 år gamle bloggeren og spaltisten, og ble delt av 57 000. Ringerikes Blad har et opplag på 11000.
Facebook-Norge er et anstendig sted.