De siste ukene har Facebook vært full av knakende gode London-tilbud. Lekre hotell i hjertet av den engelske hovedstaden blinker til meg fra skjermen. Det var sannelig beleilig. En skulle nesten tro Facebook visste at jeg i disse dager planla høstens London-tur.

Og det gjør de nok. At Facebook samler inn opplysninger om oss, er ikke nytt. Ei heller at de bruker opplysningene til å skreddersy reklame. Så at noen eller noe har registrert at jeg har søkt opp London på nettet, burde strengt tatt ikke gi en ekkel smak i munnen. Jeg klarer likevel ikke være udelt glad for at Facebook hjelper meg med å planlegge turen. Det er strengt tatt mer ubehagelig enn bekvemt.

Før sommeren annonserte Facebook at de ville samle inn mer informasjon om våre vaner på nettet, også når vi ikke er logget på Facebook. Ved å registrere nettsider vi besøker, kan de bygge en detaljert profil på hver og en av oss. De kjenner kanskje ikke våre innerste tanker og følelser, men det er ikke langt unna. Mye kan tolkes ut av de digitale sporene vi etterlater oss. Hvem vi er, hva vi liker og hvilke interesser vi har. Ikke minst hva vi liker å bruke pengene våre på. I tillegg har Facebook inngått samarbeid med en rekke selskaper, der de selger og kjøper informasjon av hverandre. Den digitale virkeligheten er ikke for de paranoide.

Forretningsideen er genial. Istedenfor å oversvømme oss forbrukere med reklame vi ikke bryr oss om, så får vi spesialtilpasset reklame. Er du gravid tar det neppe lang tid før de sosiale mediene snapper det opp. Straks er reklamen full av barneklær og småbarnsutstyr. Sjansen for salg er mange ganger større enn om den samme personen ble eksponert for gode tilbud på motorsykkelutstyr eller en opplevelsesferie i Sør-Amerika. Dette er gull verdt for annonsørene. Slik informasjon betaler de mer enn gjerne for. Dette er også genialt for bankkontoen til Facebook. For første gang passerte selskapet en markedsverdi på 200 milliarder dollar. Mye av økningen blir forklart med at investorer har tro på deres annonsering på mobil, som står for en stor del av selskapets reklameinntekter.

Det gikk sjokkbølger gjennomnasjonen da det ryktes at Facebook skulle begynne å ta betalt. Facebook var raske med å dementere dette. Facebook er gratis for brukerne, så snille er de. I realiteten er det strengt tatt vi som er snille. Vi gir fra oss verdifulle opplysninger, helt gratis. Egentlig burde Facebook betale oss.

Facebook er ikke alene om å se inntektsmuligheten i vårt digitale liv. Også Google bruker de samme metodene. De som trodde det er tilfeldig hva vi ser når vi googler, må tro om igjen. De sosiale mediene er blitt effektive speil. De gir deg det de tror du vil ha.

Vi er nå et underlig folk. Livende redd for overvåkning, det er vi. Personvernet hegner vi tilsynelatende om. Datalagringsdirektivet, som blant annet PST ønsket for å bekjempe terror, møtte stor motbør. Vi har en meget restriktiv lovgivning for helseopplysninger. Samtidig lar vi private foretak kartlegge alt vi gjør og selge informasjonen om oss. Med vidåpne blå øyne og nesten uten å reagere. Vi får jo legge ut bilder og like statusoppdateringene til hverandre. Helt gratis.

Det er ikke bare personvernet som må blø for Facebook og de sosiale medienes suksess. Norske papiraviser sliter kraftig med fallende annonseinntekter. Tall fra Mediebyråforeningen viser at lokal- og regionsavisene sliter mest. Pengene flyttes fra papir til digitale flater. Internasjonale aktører som Google, Facebook og YouTube stikker av med en stor andel av annonsekronene. Facebook opplever en fantastisk vekst, og kan konkurrere helt ned på lokalnivå fordi annonsesystemet deres er blitt så bra. Kanskje ikke så rart. Facebook kjenner oss jo bedre enn lokalavisa gjør.

En sporty dame i tettsittende tights kommer nesten løpende ut av skjermen min. Høstkampanje på tredemøller har nå erstattet reklamen for hotell i London. Det er ikke alle ønskene mine Facebook kjenner. Men de har åpenbart innsikt i noen behov.