- Det eneste nederlag er å aldri ha prøvd, sa Knut Skjervold da han åpner folkemøtet ved Elgeseter gate 30B.
Sammen med sin kone, Liv Skjervold, har han et brennende engasjement for å bevare nettopp dette bygget. Det kan ha vært en av Trondheims første studentboliger, og det er i så god kvalitet at det ikke kreves mye arbeid for å få det tilbake til sin gamle prakt. Til tross for de siste års forfall.
Signalbygg
- Det er det største signalbygget mellom Studentersamfunnet og Kroppanbrua, stadfester Skjervold.
Det har blitt brukt mange fine ord om den nye miljøgaten, «boulevard» er ett av dem. Skjervold sier han ikke lar seg lure av de fine ordene.
- Disse ordene bruker de kun for å krydre over de store inngrepene de skal gjøre i området, men jeg biter ikke på aromaen, sier han.
30-40 mennesker hadde møtt opp for å høre de forskjellige synspunktene rundt rivingen av det over 100 år gamle bygget.
Flere partier var representert, i tillegg til prosjektlederen fra kommunen. Da saken ble tatt opp til høring ble det enstemmig vedtatt at bygget måtte vike for en 34 meter bred miljøgate. På folkemøtet torsdag ettermiddag hadde derimot flere av representantene endret mening, eller var åpne for forslag der bygget kunne bli en del av miljøgaten.
- Jeg har snudd i saken. Vi ble så fascinert av boulevard-løsningen at vi ikke så nøye nok på andre alternativer, sa Knut Fagerbakke, bystyrerepresentant fra SV.
- Jeg støtter forslaget om en boulevard i Elgeseter gate, men jeg har ikke noe ønske i seg selv om å rive noen bygg. Vi i høyre er åpne for forslag som er med på å bevare denne bygningen, sier Kjetil Utne (H).
Mulig å bevare byggene
Elgeseter gate er en av hovedfartsårene inn til Trondheim, og det er en av de mest forurensede gatene i byen. Det har vært planer om å gjøre noe med gaten siden 50-tallet, men det er først nå planene blir iverksatt.
Byantikvar Gunnar Houen er klar i sin tale når det gjelder jugendbygget og den nye miljøgaten:
- Jeg mener at bygget bør stå, og det er fult mulig å bygge miljøgate uten å rive det.
Ifølge Houen er 30B godt bevart, og er en av de få byggene i denne stilen som fortsatt har de originale vinduene intakt.
- Trondheim er en av «jugendbyene» i landet, og dette bygget er et av de fineste eksemplarene vi har igjen fra denne tiden og av denne stilen her i byen. Det er godt bevart og et fortau kan gå enten rundt eller gjennom bygget. I tillegg kan det huse både boliger og kafeer, forklarer han.
Fem skisser til vurdering
- Det blir et område som prioriterer de myke trafikantene, sier Øyvind Dalen Sørbøl, prosjektleder for den nye miljøgaten.
Han forklarer at det har vært planer om å gjøre noe med Elgeseter gate i mange år, men at det ikke har blitt foretatt noe annet enn mindre endringer og tilpasninger før nå.
- Gaten var regulert til 18 meter i bredden da de tre bygningene ble satt opp, men det å utvide gaten til 34 meter ble vedtatt allerede på 50-tallet. Planene har med andre ord vært der, men det har ikke vært midler til å gjennomføre de før nå, sier prosjektlederen.
Det er fem skisser som nå skal opp til vurdering for hvordan den nye veien skal bli, og det er ikke bestemt hvordan gaten skal se ut. Det som derimot er sikkert, er at ingen av skissene innebærer å bevare de gamle byggene. Sørbøl forstår at folk reagerer på at byggene skal rives.
- Vi har fått i oppdrag å lage fem helhetlige løsninger som vi skal presentere. Det har tidlgiere vært oppe til diskusjon om byggene skal bli stående eller ikke. Det har også vært en politisk behandling av en klagesak i forbindelse med rivingen, så det har blitt vedtatt flere ganger at de skal rives.
- Det blir komplisert å bygge miljøgaten dersom byggene skal stå, legger han til.
Dalen Sørbøl tror det ferdige resultatet vil bli helhetlig og mye bedre enn dagens utforming.
- I dag har bilen prioritet i Elgeseter gate, men når vi rydder opp skal det bli et bedre sted å oppholde seg for alle. Hastighetsnivået skal ned og det skal bli lettere å krysse gaten. I tillegg vil det bli et område der det skal bli hyggeligere å oppholde seg, til tross for at det er én av hovedårene inn til byen, påpeker han.
