– Moby Dick har noen kunstneriske og eksistensialistiske kvaliteter en aldri blir lei av å studere, mener dramaturg og regissør Ole Johan Skjelbred, som i fellesskap med et ensemble på fire skuespillere har jobbet med romanen siden i fjor sommer. Forrige onsdag måtte Kenneth Homstad steppe inn for en sykmeldt Kine Bendixen.

– Jeg har ikke hatt tid til å reflektere så mye over det. Det er bare å jobbe masse, jeg skulle ønske jeg ikke måtte sove og spise, sier Homstad.

Ønsket en utfordring

Både Skjelbred og skuespillerne ønsket utfordringen med et stort materiale.

– I teaterrommet blir du tatt med til et annet sted, og jeg hadde lyst til å dra langt unna, til havet. Så jeg gravde frem Moby Dick, en fantastisk roman som aldri før har blitt satt opp på et norsk teater, forteller Skjelbred, som også selv har fartstid som skuespiller.

– Moby Dick er en stor, men også sprikende og sjangeroverskridende roman, noe som er morsomt å jobbe med på scenen. Vi har lekt mye med form for å representere romanen på en tro og ærlig måte, legger Høiner til.

– Mange har et litt vagt forhold til boka, det er denne kapteinen som jakter på en stor hvit hval, men romanen rommer så mye utover det.

Skjelbred fremhever febrilske digresjoner i et refleksivt og fabulerende tekstmateriale, i tillegg til detaljrike skildringer av hvalfangeres liv på 1800-tallet. I prosessen med tilpasse alt dette til teaterscenen, har mursteinsromanen blitt kokt ned til et manus på 42 sider.

– Ja, det er tettskrevne sider, da. Jeg har forsøkt å gi det komplekse tekstuniverset en rettferdig adapsjon, sier Skjelbred.

Research på seilskute

Romanens kapittel om cetologi, læren om hval, har fått sin plass i oppsetningen.

– Vi har fått til en deilig lang monolog om hvalen, forteller Skjelbred, som legger til at det har vært en rettesnor for ham å forvalte romanens flertydighet.

Ensemblet har i høst to prosjekter på Studioscenen, der rammene har vært å jobbe litt annerledes mot en oppsetning enn vanlig. Som ledd i forberedelsene til Moby Dick har Skjelbred og skuespillerne hatt et opphold til sjøs på en fullrigger, for å få sjømannskapet inn i kroppen.

– Det var godt å dra litt i tau og klatre i mastene, det må man nesten ha gjort for å jobbe med dette materialet, sier Høiner.

Symbolsk hval

– Hva gjør denne romanen fra 1851 relevant i dag?

– Fortellingen om Moby Dick har poetisk kraft, men også et tydelig økologisk perspektiv. Hvalen representerer naturen som utnyttes, men Moby Dick viser oss også at det ikke er naturen vi trenger å være bekymret for, men oss selv. Naturen vil uten tvil overleve mennesket, og vil sluke oss til slutt om vi ikke er forsiktige. Dette kan sies å være fortellingens moral, sier Skjelbred, som legger til at det ikke er klistret noen politisk merkelapp på forestillingen.

Selv om den hvite hvalen har en sterk symbolsk effekt, vil ikke regissøren si noe om hvordan den gestaltes i den nye oppsetningen.

– Det ville være dårlig gjort å røpe det på forhånd, smiler han.

Ensemblet: Kjersti Tveterås, Herbert Nordrum, regissør Ole Johan Skjelbred, Espen Klouman Høiner og Kenneth Homstad.