Slik lød resten av teksten (oversatt til norsk av meg): «Leppestiften du elsker inneholder palmeolje. Elsker du ikke leppestift? Hva med potetgull? Iskrem? Såpe? Omtrent halvparten av supermarkedets produkter inneholder denne mangesidige oljen. Snart kan den kanskje drive bilmotoren din også. Men å fremstille palmeolje skjer ofte på bekostning av tropiske skoger og dyrelivet i dem. Heller enn å be forbrukerne om å kvitte seg med slike brukbare produkter, arbeider WWF med å gjøre dem mer miljøvennlige. Produsenter, selgere og forbrukere bør insistere på godkjente, bærekraftige palmeoljer. Hjelp oss med å passe på verden der du bor på panda.org.»

Umiddelbart virker dette greit, men mitt umiddelbare amatørspørsmål er: Finnes det egentlig bærekraftige palmeoljer? På hvilken måte bidrar WWF praktisk til å gjøre slike oljer mer miljøvennlige? Når jeg går inn på panda.org, finner jeg mye fornuftig å lese om truede dyrearter, deriblant den søte pandaen og siste ukes klimakonferanse i New York, men jeg ser ikke ett ord om bærekraftige eller sunnere oljer, som for eksempel rapsolje. Derfor skjønner jeg ikke helt hva WWF vil med annonsen, bortsatt fra å tigge om donasjoner. Hvorfor stiller de ikke skikkelig sterke kritiske spørsmål omkring palmeolje? For meg virker det som om de ikke tar saken på alvor. Det triste faktum er jo at fordi denne typen vegetabilsk olje er verdens billigste, har det globale forbruket doblet seg i løpet av de ti siste årene. Regnskog hugges og brennes for å gi plass til enda flere oljepalmetrær, noe som medfører at naturens mangfold rammes voldsomt. Kanskje pandaen også. Men hvorfor er WWF så vag og så unnskyldende? Jeg bare spør.

Den neste helsides annonsen i Time stammer fra oljeselskapet Shell. På bildet ser vi en kuvøse, hvor en kvinnehånd holder rundt hånden til en jentebaby som åpenbart trenger hjelp. Slik lyder teksten: «La oss i dag finne renere energikilder for å bidra til å beskytte henne i morgen. Verdens befolkning har nådd syv milliarder, og innen 2050 vil den øke til ni milliarder. Mens befolkningen vokser, vil behovet for vann, mat og energi øke. Å møte denne utviklingen vil bli vanskelig og sette krav til oss alle. I Shell har vi besluttet å hjelpe til og møte utfordringen ved å tilby en bred blanding av energikilder med lavt utslipp. Vi lager våre drivstoffer mer avansert og mer effektivt enn før. Sammen med våre partnere i Brasil produserer vi også etanol, et biodrivstoff fra fornybare sukkerrør. Og vi leverer naturgass til mer enn 40 land rundt om i verden. Brukt til å generere elektrisitet slipper naturgass ut halvparten så mye av CO2 som kull gjør. La oss utvide verdens energiblanding.»

Som om denne blandingen vil være evigvarende! Her er ingen grønn bakgrunn, kun Shells gule og røde farger. Innledningen virker rimelig og gjennomtenkt, men sluttbudskapet dreier seg slett ikke om å gjøre verdens befolkning sunnere, men å få oss til å bruke flere av produktene deres. Dette er med andre ord en annonse som anbefaler økt bruk av olje, bensin og diesel fra Shell. Kan de kjøpe seg fri ved å forsikre om at de forsker i kilder med lave utslipp? Jeg tviler ikke på at de forsker på forbrenningsmotorer også, men hva med selve effektiviteten? For ingenting i annonsen tyder på at selskapet jobber med det virkelige store problemet når det gjelder fossilt brennstoff – nemlig at 60 prosent av energien går tapt ved forbrenning. Hittil har ingen greid å løse det problemet.

Av ovenstående fremgår det at jeg, amatøren, har større sans for WWF enn Shell, men begge selskaper fordreier sannheten. Å bruke leppestift og kuvøsebarn for å fremme saker som angår miljøvern er et skammelig triks. Shell nevner ikke at det fossile lageret av olje og gass vil ta slutt om 50-100 år. Let's go , sier de. Hvorfor ingenting om vårt eneste realistiske håp – solenergien? Svaret gir seg selv. Olje og gass er det eneste som teller for Shell – det vil si særdeles kortsiktige inntekter.

fskag@online.no