Det er lett å ramse opp en rekke gode argumenter mot OL i Oslo i 2022. En grunn for oss som bor i Trondheim er at vi ikke unner Gerhard Heiberg en sånn seier. For en generasjon siden slaktet han Nordenfjeldske, på tross av løfter om at han ikke skulle gjøre det. Det bør vi aldri tilgi. Det er fornuftig av OL-entusiastene i Oslo å gjemme ham bort etter Sotsji, men han er ikke glemt!

Så kan vi si nei fordi det er i Oslo, og ikke i Trondheim – det er jo en god grunn. Vi kan si nei fordi det er så mange tåpelige grener i OL. Hvem bryr seg om bob, aking, kunstløp, hopping på og over kuler, kortbaneløp og annet tøv. Det vi vil ha er langrenn, skiskyting, hopp og de store grenene skøyteløp og kombinert. Det er det som er vintersport.

Noen prøver å innbille oss at dette er noe vi egentlig tjener penger på, det er det selvfølgelig ikke. Det koster flesk uansett konsulentrapporter og kreative exceløvelser.

Noen påstår OL fremmer turisme og gir reiselivsinntekter i mange år etterpå, det er også tull. Har noen av dere vært i Sarajevo, Calgary, Nagano eller Sotsji etter lekene der? Etterbruken er heller ikke alle verden i dyre anlegg.

Jeg hadde familien med til Les Saisies etter OL i Albertville. Der tok de betaling om du ville bruke skiløypene, og dro du den minste i pulk ble du nektet adgang. Snakk om etterbruk. Jeg var der også i 1992 da Norge vant tredobbelt på 30 kilometeren, den øvelsen vi ofte bommet på. Det var noen tusen til stede på den store begivenheten, nesten alle var norske.

Vi vet også at vi ikke trenger OL i 2022 for å bygge ut nødvendig infrastruktur, idrettshaller eller studentboliger i Oslo. Hvis det er behov kan det selvfølgelig besluttes på vanlig vis.

Den tyngste grunnen mot OL er vel likevel pampeveldet i den oppblåste, udemokratiske, sløsende, selvhøytidelige, internasjonale olympiske komité (IOC). Der er det fortsatt levninger av fordums diktaturer og aristokrati. Det kan være vanskelig å skille klinten fra hveten i idretten, men det er vel minst på nivå med det vi har opplevd i det internasjonale fotballforbundet, den dopbefengte sykkelsporten, ja til og med i det internasjonale sjakkforbundet flyttes brikker på tvilsomt vis – for ikke å snakke om oligarkeide fotballklubber i Premier League. Det er vel bare kombinert som er fritt for sløseri og skandaler – og som vi vet er ikke det en gren som samler massene foran TV-skjermen.

Dette er ikke bare ren synsing. Som journalist i Dagens Næringsliv dekket jeg økonomiske og politiske spørsmål både i Albertville og på Lillehammer.

På Lillehammer fikk jeg også med meg Dan Jansen da han vant den følelsesladde 1000-meteren i Vikingskipet, for dem som husker det. Jeg vet ikke hvor mye slike opplevelser er verd, slikt er vanskelig å få inn i excel. Hva er verdien av Northugs arrogante spurt, Bjørgens solide suksesser, Bjørndalens eventyrlige karriere. For mange av oss er helgen fattigere hvis vi ikke får deppe over Viking (ja, jeg holder med Viking) eller glede oss over Liverpools opptur. Det er godt for folkesjela å hoppe litt opp og ned, selv om jeg ikke akkurat savner flokesangen fra 94. Vi vil ha med oss disse opplevelsene, nesten uansett pris. Vi vil oppleve begeistringen og spenningen, det blir for enkelt å overlate til andre å ta regningen.

Det er også noen mindre edle motiv for å si ja. Det er kjekt å ta rotta på de snusfornuftige og mugne kulturkommentatorene i morgenblader, dagblader og Dagsnytt 18, selv om jeg er trofast leser og lytter. De som skriver anmeldelser få forstår av bøker enda færre leser, som skriver om restauranter få spiser på og om mat som nesten ingen kan lage. Det er ikke akkurat folkets røst.

Så blir jeg så inderlig lei syterne på begge fløyer som sikkert blir med på moroa når den tid kommer. Men først skal høyresida snakke om skatteåket, og venstresida om alt som dette går på bekostning av. Det er jo rett at det er våre penger som brukes, og at det går på bekostning av noe – men det er uvisst hva. Landbrukssubsidier, høyt sykefravær, unødvendig byråkrati, kampfly, skatte- og avgiftslette, og mye mer, går også på bekostning av noe.

Norge har selvfølgelig en gang hver generasjon råd til å arrangere noe så ufornuftig, fordelt på 28 år blir det ikke all verden. Hvis ikke får vi bidra til å legge ned hele greia og avstå fra å nyte spenningen. Hvis alt skal være så fornuftig blir det fryktelig kjedelig.

Når dette skrives har Frp, SV og bøndene sagt nei, når det leses har høyrefolkene på Stortinget kanskje bestemt seg. Spennende.

Jeg vil ha OL fordi vi en gang iblant trenger å fri oss fra fornuften og bli med på felles begeistring og folkefest. Vi har råd – og vi fortjener det.