Det gikk ikke fortere enn 100 meter på 10 minutter i rushtiden, konstaterte Adresseavisens trafikkmedarbeider, Mr. Clutch (Sverre J. Herstad) høsten 1965. Riktignok var han blant de mest utålmodige når det gjaldt å få bilen fortest mulig frem, men her kunne han støtte seg til nøyaktige tidsmålinger fra en sakte fremadskridene bilkø en ettermiddag i oktober.
«Vi kommer kjørende med bil vestover Erling Skakkes gate og skal ned i Kongens gate for å fortsette vestover. Da vi er på høyde med det gamle Kriminalasylet, stopper køen opp. Vestgående trafikk i Kongens gate er sammenhengende og ingen bil sydfra slipper inn i gaten. Kl. 16.12: Vi har så vidt rundet hjørnet ved Kriminalasylet. Kl. 16.14: Vi har avansert noen meter lenger ned imot Kongens gate. Kl. 16.16,25: Vi står og venter på å få slippe inn i Kongens gate. Forgjeves. Det er sammenhengende vestgående trafikk og ingen viser hensyn overfor den trafikken som for dem kommer fra venstre. Kl. 16.18: Vi venter fortsatt forgjeves på å få slippe inn vestgående trafikk i Kongens gate. Kl. 16.20: Det får bære eller briste - nå skal vi frem, og vi lister oss inn i Kongens gate like bak en østgående bil. Nøyaktig 10 minutter hadde det tatt oss å kjøre ca. 100 meter!»
Dette var ingen overdrivelse; fotografiene og teksten var tatt rett ut av virkeligheten, forsikret skribenten, som hadde forhåpninger om at dokumentasjonen i ord og bilder ville påskynde realiseringen av «den trafikkmessige utbygging av denne by». Selv hadde han bl.a. forslag om bedre definerte kjørefelt i Kongens gate ved Skansen, f.eks. ved hjelp av «pilskilt i luften», slik at høyresvingende og venstresvingende trafikk ved de forskjellige avkjøringer på Nidareid ble ledet i rett felt i tide. Han hadde studert trafikken på «dette kritiske stedet» ved flere anledninger og var ikke i tvil om at en mer korrekt filkjøing ville skape bedre flyt i trafikken.
Den store økningen i biltallet, «billavinen» som Mr. Clutch kalte det, var etter hans mening kommet alt for raskt på myndighetene, til tross for at det gjennom en menneskealder ikke hadde manglet på advarende røster om hva som ville skje. «Vi har gang på gang pekt på de uholdbare forhold,» skrev han uten å overdrive fra sin faste plass bak rattet. I årevis hadde Mr. Clutch tatt opp «trafikkmessige Achilleshæler» i byen, tilsynelatende mer opptatt av å bruke gass- enn koblingspedalen.på sin vei gjennom gater og veier.
Høsten 1965 fikk han for øvrig en sjelden anledning til å trykke klampen i bånn. Under et besøk på racerbanen Hockenheim Ring i Vest-Tyskland fikk Mr. Clutch prøvekjøre de nye Mercedes-modellene «hva remmer og tøy kunne holde» i hastigheter over 200 km/t. Her fikk han også møte Formel 1-stjernen Stirling Moss og følte seg kanskje litt som racerkjører selv når «høyrefoten rent instinktivt» ble tatt i bruk på en mer effektiv måte enn i Vollgata hjemme i Trondheim en ettermiddag i oktober.