Den tøffeste opposisjonen i Stortinget kommer ikke fra den rødgrønne venstresiden. Det er regjeringens støttepartier som yter mest motstand og som stiller statsminister Erna Solberg (H) til veggs. Og statsministeren svarer med å gi godt rom for forhandlinger. - Jeg ser ikke bort fra at det er områder vi må endre på, vente med eller gjøre annerledes, sa Solberg i Stortingets spørretime i går. Det er lenge siden en statsminister har vært så myk og medgjørlig, to uker etter å ha presentert det regjeringen mener er de beste løsningene for folk og land.

Som leder av en mindretallsregjering vet selvsagt Erna Solberg utmerket at kursen må justeres i møte med støttepartiene. Men en ting er å justere litt her og der, noe ganske annet er inntrykket som har fått festet seg i ukene etter at budsjettet ble lagt frem. Det er omtrent slik at det er sentrumspartiene som nå må sørge for å rette opp usosiale kutt, berge fattige barn, klima og miljø. Til tross for mange milliarder kroner ekstra til disposisjon, har ikke regjeringen maktet å sette dagsorden til egen fordel, men gitt den bort til støttepartiene.

For Venstre og Kristelig Folkeparti er situasjonen bedre enn på svært lenge. Hver dag kan Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF) snakke varmt om sine hjertesaker fordi regjeringen har kuttet og kappet, endret og ikke innfridd på områdene som opptar dem mest. I lys av velgeroppslutningen har regjeringen bidratt til å gi de to sentrumspartiene en oppmerksomhet ut over alle rimelig grenser. Budsjettforhandlingene kommer først i november, etter at KrF og Venstre har lagt frem sine prioriteringer, men tonen er satt. Sentrumspartiene har vunnet slaget før det har startet. De har vunnet striden om dagsorden og sympati, noe som er avgjørende på veien mot målet.

Sammen med Fremskrittspartiet i regjering må Erna Solberg bruke tid på campingvogner og bruktbiler, mens regjeringens viktigste mål er kunnskap og forskning, fremtidens arbeidsplasser, samferdsel, skole, helse og velferd. Det ømmeste og ynkeligste punktet i høst er kuttet i støtten til barn av uføre. Meningen er å få flere uføre i arbeid. Forslaget vil ikke ha virkning før om flere år. Det er i tråd med det rødgrønne opplegget, men blir ikke bedre av den grunn. Alle var enig om at systemet rundt uføre måtte endres, fordi i mange tilfeller er trygd økonomisk bedre enn jobb. Men en løsning må være i harmoni med alle de andre velferdsordninger vi har, og ikke en provokasjon som gjør at fattige blir enda fattigere.

Regjeringen har vist frem sin profil og forsvart den. De viktigste resultatene så langt, er å berede grunnen for retretter. I ukene som kommer kan støttepartiene KrF og Venstre kose seg, stille krav og teste muligheter. Solberg-regjeringen overlever ikke uten deres budsjettstøtte.

Igjen er makten plassert der den skal være, i Stortinget.