Virke har denne uka lagt frem prognoser for årets julehandel. I år vil vi handle for «bare» fem prosent mer enn i fjor. En moderat vekst, ifølge handelsstandens bransjeorganisasjon. En oppsiktsvekkende høy vekst, spør du meg. For hva er det egentlig igjen å kjøpe? De fleste av oss har ikke bare skuffer og skap fulle, men også kjeller og loft. Men varehandelen er en bransje med innovasjonskraft. De mange reklamekatalogene byr på alt du ikke ante at du trengte.

Det er mye rart å bruke de svimlende 53 milliarder julekronene til. For eksempel årets slager, suppemaskinen. Tenk deg å servere hjemmelaget suppe uten så mye som å røre i den. Eller en annen av årets nyvinninger, den elektriske designsåpepumpen. Snakk om viktig bidrag til et enklere liv. Hvorfor ikke kjøpe en ølskummer til den som har alt? Ved hjelp av en visp lager skummemaskinen deilig skum til ølet. At ingen har tenkt på det før! Skal vi lykkes med vekst i varehandelen må det tenkes nytt.

Les saken: Så mye vil vi julehandle for

I gjennomsnitt handler vi for 34 prosent mer i desember enn de øvrige månedene i året. Vi handler imidlertid forholdsvis mindre til jul nå enn før. Det skyldes neppe at vi er blitt så mye mer opptatt av bærekraft og moderasjon. – Nordmenn har god råd og vi handler mer gjennom hele året. Derfor blir desember en mindre viktig handlemåned, sier Virke i en pressemelding.

Likevel ikke mindre viktig enn at salget av kjøkkenutstyr dobles i desember. Vi lar oss ikke stanse av at vi har alt vi trenger. For hvem lar seg ikke friste av meisebolleholder, elektrisk bordpizzaovn eller gorojern, selv om ingen vet hva goro er lenger. Alt er blitt så billig. Til prisen av to softis på byen kan du rett og slett kjøpe din helt egen softismaskin.

Les lederen: Butikker i skammekroken

Mange butikker er avhengig av julemåneden. Leketøysbutikkene tredobler sin omsetning i desember. I jula skal vi vise vår omsorg for de minste med innpakket plastikk, selv om ungene er mest interessert i papiret. Adventskalendere skal fylles med plastikk, hårspenner og godteri. Til og med de firbeinte skal ha kalender nå. Om det blir en gladere jul av det, er en annen sak.

Det er mye vi kan kalle innovasjon, men jeg er usikker på om riktig alt fører verden fremover. Suppemaskinen og ølskummeren risikerer å lide samme skjebne som brødbakemaskinen min, en stille tilværelse i kjelleren. Den pent brukte bakeren selges nå for en symbolsk sum til den som kan gi maskinen et nytt liv. Men nye eiere står ikke i kø. Flere har vel innsett at det er enklere å bake selv enn å overlate jobben til en bråkete mastodont på kjøkkenbenken.

Les også kommentaren: Vi får som fortjent

Det mangler ikke ting vi kan bruke fem prosent mer av våre penger på. Samtidig går noen av de fine juletradisjonene, som å skrive julekort, besøke naboer, gå julebukk og besøke kirkegården, i glemmeboka. Kanskje krever de for mye av vår tid istedenfor av våre penger?

Hvis det er én ting jeg neppe vil angre på dødsleiet, så er det at jeg kjøpte for få kjøkkenmaskiner.

Les også kommentaren: Klarer vi oss når det verste skjer?